Dataanlegg må regnes som kritisk infrastruktur i AI-æraen

Fysiske angrep med missiler og droner som har rammet skybaserte dataanlegg i Midtøsten har avslørt en kritisk svakhet i den moderne økonomien: avhengigheten av digital infrastruktur som sikrer konkurransefortrinn og kontinuerlig drift for bedrifter, nasjoner og militære. Nedetid og påfølgende forstyrrelser i verdikjeden er bare et forvarsel om en ny type strategisk og operasjonell risiko.

Dataanlegg som ryggraden i den digitale økonomien

Dataanlegg har lenge vært ryggraden i den digitale økonomien. Det som endrer seg nå, er omfanget av avhengigheten, ettersom AI-arbeidsmengder dramatisk øker behovet for beregningskraft for å drive bedrifter, forsyningskjeder og nasjonale sikkerhetssystemer. Kunstig intelligens har beveget seg utover forretningsapplikasjoner og inn i kjernen av krigføring og nasjonal sikkerhet.

Forrige måned rapporterte The New York Times at AI er «helt integrert» i innsamling av etterretning og bruk i strategiske beslutninger og militære operasjoner. Selv om AI-modeller ikke direkte avfyrer våpen, spiller AI-basert analyse nå en sentral rolle i hvordan moderne militære oppnår oversikt, finner innsikter og iverksetter tiltak. Dette endrer hva som bør defineres som kritisk infrastruktur.

Hvorfor dataanlegg nå er høyverdige mål

Hvis AI er et konkurransefortrinn for bedrifter og et slagkraftig verktøy for militære, blir infrastrukturen som trener, hoster og driver AI et attraktivt mål for angrep. Angrep på den digitale infrastrukturen bedrifter er avhengige av, kan gjøre mer enn å påføre økonomisk skade. De kan redusere beslutningstid, svekke logistikk og minske militær effektivitet uten at det noen gang utkjempes en konvensjonell krigføring.

Fra cyberangrep til fysiske angrep

Historisk sett har statlige aktører rettet kampanjer mot dataanlegg og tjenesteleverandører med mål om cyberintrengelser for spionasje eller forberedelse av fremtidige angrep. Det nye nå er imidlertid fysiske angrep på digital infrastruktur under aktiv krigføring.

Russisk militær etterretning har blitt knyttet til kampanjer rettet mot digital infrastruktur og administrerte tjenester, ofte som en del av leverandørkjedeangrep for å kompromittere organisasjoner i stor skala. Iran-støttede grupper har gjentatte ganger vist villighet til å angripe private aktører for å fremme geopolitiske mål. I mange tilfeller var målet tilgang: stjele data, etablere varige tilstedeværelser, kartlegge nettverk og opprettholde et fotfeste som senere kunne brukes til spionasje eller forstyrrelser.

Det som aldri har vært tydeligere enn nå, er at dataanlegg og AI-arbeidsmengdene de støtter har blitt så avgjørende for det moderne samfunnet at motstandere vil forsøke å svekke eller ødelegge deres funksjon som en taktikk innen både kinetisk og cyberkrigføring.

Fra digital hendelse til reell forstyrrelse

Vi har allerede sett hvor raskt en digital hendelse kan bli til reell forstyrrelse. Den 11. mars ble det rapportert om tusenvis av servere og endepunkter som ble slettet inne i Stryker, en amerikansk produsent av medisinsk utstyr. En hacktivistgruppe med sympati for Iran, kjent som Handala, tok på seg ansvaret. Hendelsen førte til at Strykers globale produksjon ble stanset etter at angriperne fikk tilgang til Microsoft-miljøet og sendte en slettingskommando via Intune. Selv uten et eneste missil så utfallet ut som en strategisk forstyrrelse: driften stoppet, og nedstrøms kunder merket det.

Operasjonell robusthet må bli toppprioritet

For bedriftsledere er imperativet klart: behandle operasjonell robusthet som en toppprioritet på styrenivå i AI-æraen. Innen bedrifts-IT prioriterer cybersecurity konfidensialitet: å forhindre tyveri av sensitiv informasjon. Robusthet er en annen disiplin. Det handler om evnen til å opprettholde driften under press, sikre kontinuitet og minimere skade når uønskede hendelser inntreffer.

«Dataanlegg og AI-arbeidsmengdene de støtter har blitt så avgjørende for moderne samfunn at motstandere aktivt vil forsøke å svekke eller ødelegge deres funksjon.»