Hvorfor ble 70- og 80-tallets spinoffs så merkelige?

På 1970- og 1980-tallet var TV-bransjen ivrig etter å forlenge populære serier gjennom spinoffs. Noen ganger var overføringen naturlig, men ofte ble konseptene presset så langt at resultatet ble fullstendig uforutsigbart. Karakterer ble flyttet til nye settinger, tonen endret seg dramatisk, og kjente formater ble strukket til bristepunktet. Noen spinoffs ble en moderat suksess, men de fleste forsvant raskt fra skjermene.

De mest bisarre spinoffene fra perioden

1. Joanie Loves Chachi (1982–1983)

Denne spinoffen fra Happy Days flyttet bifigurene Joanie og Chachi inn i en musikkfokusert historie. Tonen og premisset skilte seg så mye fra originalen at forbindelsen føltes tilfeldig.

2. The Brady Bunch Hour (1976–1977)

I stedet for å fortsette The Brady Bunch som en sitcom, ble familien omgjort til varietéartister. Det radikale skiftet i format gjorde dette til en av de merkeligste omtolkingene av en eksisterende serie.

3. AfterMASH (1983–1984)

Denne oppfølgeren til M*A*S*H flyttet karakterene til et sivilt sykehus. Selv om premisset hørtes logisk ut, mistet serien mye av det som gjorde originalen så engasjerende.

4. The Ropers (1979–1980)

Utledet fra Three’s Company, fokuserte denne serien på utleierne etter at de forlot originalserien. Å utvide bifigurer til hovedroller resulterte i en helt annen dynamikk.

5. Three’s a Crowd (1984–1985)

En annen fortsettelse av Three’s Company, denne gangen med fokus på Jacks liv etter originalserien. Premisset endret seg så mye at forbindelsen til originalen ble svak.

6. The Tortellis (1987)

Denne spinoffen fra Cheers fulgte Carla’s eksmann og hans nye liv. Å sentrere en serie rundt mindre populære karakterer gjorde dette til et kortvarig eksperiment.

7. Blansky’s Beauties (1977)

Knyttet til Happy Days, fokuserte denne serien på en modellbyrå. Premisset lå så langt fra originalens nostalgi at det bidro til seriens merkelige rykte.

8. The New Odd Couple (1982–1983)

En ny versjon av The Odd Couple med endret rollebesetning og tone. Selv om det teknisk sett var en gjenoppliving, fungerte det som en spinoff med en tydelig annerledes følelse.

9. Fish (1977–1978)

Denne spinoffen fra Barney Miller fulgte en enkelt karakter inn i et nytt familieliv. Overgangen fra politikomedi til familiesetting gjorde konseptet uvanlig frakoblet.

10. The Facts of Life (1979–1988)

Opphavet til denne serien var Diff’rent Strokes, men handlingen ble flyttet til en kostskole. Selv om den ble en suksess, skilte premisset seg betydelig fra originalserien.

11. Benson (1979–1986)

Også spinnet av fra Soap, gikk Benson fra en kaotisk familiesituasjon til en politisk setting. Det radikale skiftet i tema og tone gjorde det til en bemerkelsesverdig avvik.

12. Flo (1980–1981)

Utledet fra Alice Doesn’t Live Here Anymore og dens TV-tilpasning, fokuserte denne serien på en bifigur som driver en diner. Å gjøre en sidefigur til hovedrolleinnehaver ga et uvanlig premiss.

13. Enos (1980–1981)

Denne spinoffen fra The Dukes of Hazzard sentrerte seg om en sekundær karakter som ble sheriff. Konseptet skilte seg så mye fra originalen at forbindelsen knapt var synlig.

14. Good Times (1974–1979)

Good Times var en spin-off fra Maude, men utviklet seg til en helt egen serie med fokus på en afroamerikansk familie i Chicago. Selv om den delte opprinnelse, ble tonen og temaene radikalt forskjellige.

15. Rhoda (1974–1978)

Denne spinoffen fra The Mary Tyler Moore Show fulgte Rhoda Morgenstern etter at hun flyttet til New York. Serien ble en stor suksess, men skilte seg klart fra originalens setting og dynamikk.

Hvorfor forsvant de fleste av disse spinoffene?

Mange av disse seriene hadde en svak forbindelse til originalene, noe som gjorde dem vanskelige å forankre for seerne. I tillegg var tonen og premisset ofte så annerledes at de ikke klarte å fange oppmerksomheten til fansen av originalseriene. Resultatet var kortvarige eksperimenter som raskt ble glemt.

Arven etter de bisarre spinoffene

Selv om de fleste av disse seriene ikke overlevde lenge, viser de hvordan TV-bransjen på 70- og 80-tallet var villig til å ta sjanser. Noen av konseptene var så radikale at de i dag blir sett på som kuriositeter – minner om en tid da TV var villig til å eksperimentere uten grenser.