Du overlevde permitteringer – hva nå?

Oracle gjennomførte nylig permitteringer av tusenvis av ansatte – kunngjort via e-post. Mens overskriftene fokuserte på de som mistet jobben, foregår det en annen, mindre synlig, prosess blant de som ble igjen. I kontorlandskap, Slack-kanaler og videomøter opplever mange en komplisert blanding av følelser.

Du kan kjenne lettelse over at du fortsatt har jobb. Samtidig kan skyldfølelse melde seg fordi kollegaen din ikke gjorde det. Frustrasjon og sinne over hvordan det ble håndtert er også vanlig. Mange føler seg overveldet av forventningen om å overta alle oppgavene til de som ble sagt opp. Under alt dette ligger en konstant uro: Er jeg neste?

Disse følelsene er ekte, og de forsvinner ikke bare fordi ledelsen ber deg om å «fokusere på å komme videre». Før du kan bli produktiv igjen, må du akseptere situasjonen for hva den er: et tillitsbrudd. De som forsvant tok ikke bare med seg kompetanse – de tok også samtaler, ærlighet og det sosiale fundamentet som gjorde arbeidet mulig.

Spørsmålet er ikke om du kommer til å føle tapet, men hva du gjør med det.

Navngi det du føler

La oss starte med det ingen snakker høyt om: du sørger. Ikke på samme måte som etter et dødsfall, men likevel ekte og forvirrende. Personen du drakk kaffe med og gjorde hverdagen lettere er borte. Kollegaen som ga deg ærlig tilbakemelding når ingen andre våget, er borte. Medarbeideren som forsto rollen din godt nok til å varsle om problemer før de nådde deg, er borte. De var ikke bare anonyme kollegaer – de var en del av arbeidsdagen din.

Men sorg er bare én av følelsene som sirkulerer. Lettelse, skyldfølelse, frustrasjon, angst og sinne er alle til stede, ofte samtidig. Hver følelse har sin egen intensitet: Du kan være litt irritert over hvordan omorganiseringen ble kommunisert, eller dypt frustrert over at beslutninger ble tatt uten innspill fra de som ble berørt. Kanskje er du sint over at kollegaer ble sagt opp via e-post, uten varsel eller verdighet. Hvor du befinner deg på denne skalaen er personlig – men alle følelsene er gyldige.

Organisasjoner overser den følelsesmessige turbulensen

I dagene etter en permittering forventes det at de gjenværende ansatte tar på seg mer arbeid, deltar på «ny struktur»-møter og uttrykker takknemlighet for at de fortsatt har jobb. Det er en usagt forventning: vær takknemlig, vær produktiv, ikke klage. Sannheten er at disse følelsene ikke forsvinner etter neste all-hands-møte. Uten å bli tatt på alvor kan de utvikle seg til noe verre.

Følelser som vendes innover kan føre til passivitet – du møter opp, gjør minimum og sjekker ut mentalt. Følelser som vendes utover kan bli giftige: klager, skylding og sidesnakk som forgifter teamet. Ingen av delene tjener deg eller arbeidsplassen.

Bruk følelsene som veiviser

Det finnes et tredje alternativ: la følelsene guide deg til klarhet. Still deg selv spørsmålene:

• Hva føler jeg akkurat nå?
• Hvordan kan jeg bruke denne innsikten på en konstruktiv måte?

Svarene kan hjelpe deg med å definere:

• Hvilke relasjoner betyr mest for meg?
• Hvor vil jeg investere tid og energi?
• Hva er jeg ikke lenger villig til å tolerere?

Dette er ikke bare om å komme seg videre – det handler om å bygge opp igjen det fundamentet som ble rystet. Tillit, ærlighet og samarbeid må gjenoppbygges, én samtale om gangen.