Hva er marin skylysing?

Marin skylysing (MCB) er en foreslått klimatiltak som går ut på å øke refleksjonen av sollys fra havets skyer ved å tilføre aerosoler, spesielt havsalt, til atmosfæren. Målet er å redusere mengden solstråling som når jordoverflaten og dermed dempe global oppvarming.

Forskernes nye rammeverk

En ny studie publisert i AGU Advances foreslår en forskningsplan for å undersøke MCB på ulike skalaer. Studien, ledet av forskere fra University of Washington og andre institusjoner, legger vekt på å forstå hvordan aerosoler påvirker skydannelse, levetid og egenskaper, samt hvordan dette varierer med mengde, varighet og type aerosol som tilføres.

Tre faser i forskningsplanen

Forskerne deler studiene inn i tre faser:

  • Fase I: Småskala laboratorie- og feltstudier for å undersøke grunnleggende prosesser.
  • Fase II: Mellomskala feltstudier for å måle lokale effekter av aerosoltilførsel.
  • Fase III: Storskala eksperimenter for å vurdere globale effekter og potensielle bivirkninger.

Potensielle miljøeffekter

En av de største utfordringene med MCB er å forstå og minimere mulige negative effekter. Studien understreker behovet for å overvåke endringer i regional temperatur, nedbør og andre klimavariabler. Forskerne advarer mot utilsiktede konsekvenser som for eksempel endringer i monsunregimer eller lokale økosystemer.

«For å kunne vurdere om marin skylysing er en levedyktig løsning, må vi først forstå de grunnleggende prosessene som styrer aerosolers påvirkning på skyer og klima. Dette krever systematiske studier på tvers av skalaer og disipliner.»

– Sarah J. Doherty, hovedforfatter av studien

Veien videre

Forskerne bak studien understreker at MCB ikke er en erstatning for utslippsreduksjoner, men et mulig supplement til eksisterende klimatiltak. De kaller på internasjonal samarbeid og finansiering for å gjennomføre de planlagte studiene.

Referanse

Doherty, S. J., Diamond, M. S., Wood, R., & Hirasawa, H. (2026). Defining scales of field studies and experiments to assess marine cloud brightening. AGU Advances, 7, e2025AV001939. https://doi.org/10.1029/2025AV001939