AI kommer til å endre demokratiet – men kan det også redde det?

Kunstig intelligens (AI) har fått skylden for å undergrave demokratiet gjennom sosiale medier. Nå står vi overfor en ny utfordring: Kan AI også bli redningen? I en ny samtale med Josh Tyrangiel, forfatter av boken «AI for Good», diskuterer John Avlon hvordan AI faktisk fungerer utenfor tech-selskapenes markedsføring og hype.

AI i det virkelige liv – ikke bare i Silicon Valley

Tyrangiel trekker frem konkrete eksempler der AI har gjort en reell forskjell i det offentlige, langt fra de vanlige løftene om revolusjonerende teknologi. Et av de mest kjente eksemplene er Operation Warp Speed, der AI ble brukt til å akselerere utviklingen av covid-19-vaksiner. Men det er ikke bare store, synlige prosjekter som har nytte av AI.

Innenfor skatteetaten i USA, IRS, har det blitt gjort stille, men betydelige forbedringer takket være AI. Systemer har blitt oppgradert for å effektivisere saksbehandlingen, redusere feil og spare både tid og penger. Likevel er slike suksesser sjeldne. Hvorfor?

Byråkrati og treghet hindrer fremgang

Ifølge Tyrangiel er det ikke teknologien i seg selv som er problemet, men systemene og prosessene som omgir den. Byråkrati, langsomme beslutningsprosesser og motstand mot endring gjør det vanskelig å implementere AI på en effektiv måte. «Vi har teknologien, men vi mangler ofte viljen til å ta den i bruk på en intelligent måte,» sier Tyrangiel.

Han peker på at mange offentlige etater fortsatt opererer med gamle systemer og tankegang, der AI blir sett på som en trussel snarere enn en mulighet. Dette fører til at potensialet for AI ofte blir oversett eller feilaktig implementert.

Hva kan vi lære av de få suksessene?

For at AI skal kunne bidra til et bedre og mer effektivt samfunn, må det ifølge Tyrangiel skje en fundamental endring i hvordan vi tenker på teknologi og forvaltning. Noen nøkkelpunkter han trekker frem er:

• Tverrfaglig samarbeid: AI-prosjekter må involvere både teknologer, beslutningstakere og sluttbrukere for å sikre at løsningene faktisk løser reelle problemer.
• Langsiktig tenkning: Offentlige etater må våge å investere i teknologi som kanskje ikke gir umiddelbare resultater, men som kan ha stor betydning på sikt.
• Transparens og tillit: For at AI skal bli akseptert, må prosessene bak beslutningene være åpne og forståelige for allmennheten.

«AI er ikke en magisk løsning, men den kan være et kraftig verktøy – hvis vi bruker den riktig. Problemet er ikke teknologien, men hvordan vi velger å implementere den.»
– Josh Tyrangiel

Veien videre: Kan AI redde demokratiet?

Spørsmålet er ikke lenger om AI kommer til å endre demokratiet, men hvordan det vil skje. Sosiale medier har vist hvordan teknologi kan misbrukes til å manipulere og polarisere. AI har potensial til å gjøre det motsatte – å styrke demokratiske prosesser gjennom bedre beslutningsstøtte, effektivisering av offentlige tjenester og økt gjennomsiktighet.

Men for at dette skal bli en realitet, må vi ifølge Tyrangiel slutte å se på AI som en trussel og begynne å se den som en mulighet. Det krever modige beslutningstakere, innovative løsninger og en vilje til å endre gamle vaner.

I boken «AI for Good» legger Tyrangiel frem konkrete forslag til hvordan AI kan brukes til det felles beste. Han oppfordrer leserne til å tenke kritisk på hvordan teknologi kan integreres på en måte som tjener samfunnet, ikke bare kommersielle interesser.

Hør hele samtalen

Du kan høre hele samtalen mellom John Avlon og Josh Tyrangiel i podkasten «How to Fix It», tilgjengelig hvor du ellers henter podkaster. Nye episoder slippes hver helg.

For flere detaljer om boken «AI for Good» og hvordan du kan støtte podkasten, besøk The Bulwark.