De fem Dark Pictures-spillene rangert: Hvor havner *Directive 8020*?

En serie med nervepirrende valg og skremmende konsekvenser

Siden 2019 har Dark Pictures Anthology fra Supermassive Games levert fem interaktive skrekkspill der spillernes avgjørelser former historien. Hvert spill byr på unike settinger, karakterer og overraskelser – men hvilke titler skiller seg ut som de mest minneverdige?

Vårt utvalg ekskluderer Until Dawn (som ville toppet listen), The Quarry og The Casting of Frank Stone, da disse ikke tilhører hovedserien. Her er vår ranking av de fem offisielle spillene i Dark Pictures Anthology.

5. The Devil in Me – En skuffende avslutning på en lovende serie

The Devil in Me forsøkte å kombinere slasher-nostalgi med en kompleks tidslinje, men endte opp som en av de svakeste i serien. Spillets langsomme tempo, lite minneverdige karakterer og en historie som til tider glorifiserte en ekte seriemorder, gjorde det vanskelig å engasjere seg.

Spillets største svakhet lå i dets valgsystem, som ofte handlet om hvem som hadde hvilken gjenstand og når. Feilvurderinger ble straffet hardt, og utforskningen, som tidligere spill hadde forbedret, følte seg her som en plikt snarere enn en opplevelse. Dødsfallene var mange og tilfeldige, og spillets tone falt ofte i en overdreven, blodig underholdning som mistet den psykologiske spenningen.

4. Man of Medan – En skuffende start på en lovende serie

Man of Medan skulle vært en klassisk skrekkopplevelse på et forlatt skip, men endte opp som en av de svakeste innledningene i Dark Pictures-universet. Til tross for erfaringene fra Until Dawn, klarte ikke Supermassive Games å skape engasjerende karakterer eller en sterk atmosfære.

Spillets avhengighet av jump-scares og manglende dybde gjorde det vanskelig å investere i historien. Den store avsløringen, som endret spillernes oppfatning av det de hadde opplevd, falt flat og ødela mye av den potensielle spenningen. Med et grunnleggende gameplay og lite variasjon, står Man of Medan igjen som den svakeste (men ikke dårligste) tittelen i serien.

3. Little Hope – En forvirrende reise gjennom tid og frykt

Little Hope startet lovende med en trippy tidsreise og flere parallelle historier, men endte opp som en av de mer forvirrende opplevelsene i serien. Spillet kastet spillere inn i en labyrint av tidslinjer og motstridende fortellinger, noe som gjorde det vanskelig å holde tritt med handlingen.

Til tross for sine svakheter, hadde Little Hope en viss sjarm med sin unike struktur og utforskningsmuligheter. Spillets største utfordring var imidlertid dets uforutsigbare avslutning, som etterlot mange spillere med flere spørsmål enn svar. Likevel klarte det å skape en merkelig, drømmelignende atmosfære som skilte det ut fra resten av serien.

2. House of Ashes – En mørk og intens opplevelse

House of Ashes tok Dark Pictures-serien til nye høyder med sin intense atmosfære og moralsk komplekse historie. Spillets setting – en forlatt militærbase under Irak-krigen – ga en dyster og realistisk bakgrunn for skrekk og spenning.

Spillerne måtte navigere gjennom en verden der valg hadde ekte konsekvenser, og karakterenes skjebner hang i en tynn tråd. Den psykologiske spenningen var sterk, og spillets avslutninger varierte betydelig avhengig av spillernes avgjørelser. House of Ashes viste seg å være en av de mest minneverdige opplevelsene i serien, takket være sin mørke tone og engasjerende fortelling.

1. The Dark Pictures Anthology: Directive 8020 – Den ultimate skrekkopplevelsen

Directive 8020, den nyeste tittelen i serien, har allerede fått ros for sin innovative tilnærming til interaktiv skrekk. Spillet introduserer en ny spillmekanikk der spillere kan bytte mellom tre karakterer i sanntid, noe som øker spenningen og gir større kontroll over historiens gang.

Med en dystopisk setting og en historie som utforsker temaer som overlevelse og menneskelig natur, har Directive 8020 satt en ny standard for serien. Spillets flere lag av hemmeligheter og overraskelser gjør det til en opplevelse som krever gjentatte gjennomspillinger for å avsløre alle sine hemmeligheter. Det er ingen tvil om at dette er det mest ambisiøse og nervepirrende spillet i Dark Pictures Anthology så langt.

«Directive 8020 viser at Supermassive Games har lært av tidligere feil og nå leverer en opplevelse som virkelig utfordrer spillernes evne til å ta avgjørelser under press.»

Hvilket spill i Dark Pictures Anthology bør du spille først?

Valget avhenger av hva du leter etter i en skrekkopplevelse:

• For psykologisk skrekk og moralske dilemmaer: House of Ashes eller Directive 8020.
• For en klassisk skrekkopplevelse med utforskning: Little Hope.
• For en utfordrende, men til tider frustrerende opplevelse: The Devil in Me.
• For en svakere, men likevel underholdende start: Man of Medan.