1970-tallet var en periode preget av teknologisk framgang og kulturell endring, og dette avspeilet seg også i filmverdenen. Science fiction-sjangeren ble testet på nye måter, og mange filmer fra denne tiden skiller seg fortsatt ut med sin eksperimentelle stil og visuelle eksperimenter. Mens Star Wars ble en global suksess, var det mange andre prosjekter som forsøkte å fange den samme magien – eller i det minste noe av det.
Her er noen av de mestkelige og fascinerende sci-fi-filmene fra 1970-tallet:
Zardoz – En surrealistisk dystopi med Sean Connery
Zardoz (1974) er en av de mest bisarre filmene i sjangeren. Med Sean Connery i en rød lendeklede og en flytende steinhode som hersker over en dystopisk verden, blandes filosofi, surrealistiske bilder og forvirrende verdensbygging. Filmen er kjent for sin unike visuelle stil og en handling som er like gåtefull som den er utfordrende.
En fremmed på jorden: David Bowie som alien
The Man Who Fell to Earth (1976) er en film som skiller seg ut med sin abstrakte fortellerform og fragmenterte struktur. David Bowie spiller en alien som kommer til jorden, og filmens visuelle eksperimenter og distanserte tone gjør den mer til en kunstnerisk utprøving enn en tradisjonell science fiction-film. Den er like utfordrende som den er fascinerende.
Intelligente maur truer menneskeheten
Phase IV (1974) tar et minimalistisk og nesten klinisk grep om sci-fi-sjangeren. Filmen følger en gruppe maur med overmenneskelig intelligens som truer menneskeheten, og dens langsomme tempo og ukonvensjonelle slutt gjør den til en merkelig og urovekkende opplevelse sammenlignet med vanlige monsterfilmer.
En animert drøm av undertrykkelse
Fantastic Planet (1973) er en fransk animert film med surrealistiske visuelle og en allegorisk historie om gigantiske blå aliens som undertrykker menneskeheten. Filmens drømmeaktige animasjon og urovekkende tone gjør den til et av de mest distinkte og uvanlige sci-fi-verket fra tiåret.
De siste skogene i verdensrommet
Silent Running (1972) følger en botaniker som tar vare på de siste gjenværende skogene i verdensrommet, assistert av små roboter. Filmen kombinerer miljøtemaer med en rolig, introspektiv fortellerstil, noe som gir den en sjelden melankolsk og kontemplativ tone for en sci-fi-film.
En lavbudsjett-komedie med en snakkende bombe
Regissert av John Carpenter, Dark Star (1974) er en lavbudsjett sci-fi-komedie om kjedsommelige astronauter og en bombe som plutselig begynner å snakke. Filmens absurde humor og ukonvensjonelle tempo gjør den til noe helt annet enn de fleste romfilmer.
En mørk og humoristisk post-apokalypse
A Boy and His Dog (1975) utspiller seg i en post-apokalyptisk verden og følger en ung mann og hans telepatiske hund. Filmens mørke humor og kontroversielle temaer gjør den til en dypt uvanlig og ofte ubehagelig opplevelse, men også en som skiller seg ut i sjangeren.
Et samfunn der du dør ved 30
Logan’s Run (1976) er en mer mainstream-film, men dens konsept om et samfunn der alle dør ved fylte 30 og lever i en kuppelby, gir den en merkelig og surrealistisk tone. Den blander futuristisk estetikk med strenge samfunnsregler på en måte som skaper en distinkt og ofte overraskende opplevelse.
En kald og abstrakt dystopi
Regissert av George Lucas, THX 1138 (1971) er en dystopisk film som fjerner følelser og individualitet. Med stive visuelle og minimal dialog føles filmen kald, abstrakt og uvanlig eksperimentell for sin tid.
En mikroorganisme truer verden
The Andromeda Strain (1971) tar en prosedyretilnærming til en dødelig alien-mikroorganisme. Filmens fokus på vitenskapelige detaljer og sterile omgivelser gir den en distansert, nesten dokumentarisk følelse som er uvanlig for sci-fi-thrillere.
Et dødelig brettspill i en frossen fremtid
Quintet (1979) utspiller seg i et frossent fremtidssamfunn som er besatt av et dødelig brettspill. Filmen blander science fiction med eksistensielle temaer, og dens langsomme tempo og uvanlige premiss gjør den til en av de mer obskure og merkelige filmene fra tiåret.