Havvirvler bidrar mindre til karbonlagring enn antatt

Den biologiske karbonpumpen flytter karbon fra havets overflate til dypere vannlag, noe som opprettholder havets evne til å absorbere CO₂ fra atmosfæren. En tidligere antatt viktig del av denne prosessen er havvirvler – sirkulære vannstrømmer drevet av fysiske ustabiliteter i havet. Forskere har lenge diskutert hvor stor rolle disse virvlene spiller i den globale karbonbalansen.

Mindre enn 5 % av karbontransporten

En ny studie publisert i Global Biogeochemical Cycles viser at havvirvler faktisk bidrar med mindre enn 5 % av den totale organiske karbontransporten gjennom den biologiske karbonpumpen. Dette betyr at virvlene spiller en mindre rolle enn tidligere antatt i forståelsen av havets karbonkretsløp.

Forskerne bak studien, ledet av Keutgen De Greef, analyserte data fra et globalt nettverk av 941 autonome Argo-bøyer som har drevet rundt i havene siden 2010. I løpet av perioden registrerte de 1 333 tilfeller av virvelsubduksjon – når vann med høyt karboninnhold synker under 200 meters dyp. Av disse identifiserte de 0,05 petagram (tilsvarende 50 millioner tonn) karbon som eksporteres årlig fra havoverflaten gjennom denne prosessen.

Varmepunkter i Sørishavet og Nord-Atlanteren

De største bidragene fra virvelsubduksjonspumpen ble funnet i midlere til høye breddegrader, spesielt i Sørishavet og det subpolare Nord-Atlanterhavet. Begge områdene viste også en tydelig sesongmessig topp i vårperioden, da biologisk aktivitet og fysiske prosesser er mest intense.

Studien avdekket også en sammenheng mellom virvelenes kinetiske energi og fysiske subduksjonshendelser – når overflatevann synker under den blandede overflatelaget. Dette gir ny innsikt i mekanismene bak virvelsubduksjonspumpen.

Usikkerheter og begrensninger

Forskerne påpeker imidlertid at studien har noen begrensninger. Dataene fra store deler av Stillehavet, Sør-Atlanteren og det sørlige Indiahavet er sparsomme, noe som kan føre til at bidragene fra disse områdene blir undervurdert. I tillegg måler Argo-bøyene kun partikulært karbon, ikke oppløst organisk karbon, noe som betyr at noe karbon eksport blir oversett.

Likevel konkluderer forskerne med at de manglende dataene trolig ikke vil endre det overordnede bildet betydelig, gitt det beskjedne bidraget fra virvelsubduksjonspumpen sammenlignet med den totale biologiske karbonpumpen.

«Selv om vi ikke har fullstendige data fra alle havområder, tyder resultatene våre på at virvelsubduksjonspumpen ikke er den dominerende mekanismen for karbontransport i havet.»

— Keutgen De Greef, hovedforfatter av studien

Hva betyr dette for klimaforskningen?

Funnet utfordrer tidligere antakelser om havvirvlernes rolle i den globale karbonbalansen. Selv om virvlene bidrar med en viss mengde karbon til dypere vannlag, er effekten betydelig mindre enn tidligere estimert. Dette kan påvirke fremtidige klimamodeller og strategier for havbasert karbonlagring.

Studien understreker viktigheten av fortsatt overvåking og forskning for å forstå de komplekse prosessene som styrer havets evne til å lagre karbon. Med bedre data og mer presise målinger kan forskere forbedre nøyaktigheten i globale karbonbudsjetter og klimaprognoser.

Kilde: Scharping, N. (2026). Eddy or not: Do eddies actually transport that much carbon? Eos, 107. https://doi.org/10.1029/2026EO260119