Valg av Glen’s n avgjørende for nøyaktige isskredprognoser

Glacieris er en krystallinsk masse som beveger seg over jordoverflaten og ofte er nær smeltepunktet under trykk. Hvordan isen deformeres, avhenger av flere faktorer, blant annet temperatur, kornstørrelse og renhet. Numeriske modeller for isflyt baserer seg på Glen-Nye flytloven (Glen’s Law), utviklet av John Glen og John Nye på 1950-tallet gjennom laboratorieeksperimenter.

Glen’s Law beskriver sammenhengen mellom spenning og deformasjon i isen. Strain (eller kryp, som er isens deformasjonsflyt) beregnes ut fra den påførte spenningen opphøyd i eksponenten n, multiplisert med en temperaturavhengig konstant A. Verdiene for disse parameterne er empiriske, og både lineære og potensielle former av loven har blitt foreslått. Likevel brukes vanligvis verdien n = 3 i de fleste modeller.

Ny studie avdekker betydningen av Glen’s n

I en ny studie publisert i Journal of Geophysical Research: Earth Surface undersøker forskerne David A. Lilien, Monica Ranganathan og Daniel R. Shapero hvordan valget av Glen’s n påvirker prognoser for issmelting. Studien benytter en flytlinjemodell for å analysere effekten av ulike verdier for n og A, samt ulike glidelover for breer.

Resultatene viser at forholdet mellom n og massetap fra breer er komplisert og varierer avhengig av bretype:

• Dynamisk kontrollerte breer: Økt n førte til økt massetap, da isen strømmet raskere inn i avsmeltingsområdene.
• Breer kontrollert av overflatebalanse: Økt n reduserte massetapet, fordi isflyten avtok ved likevektslinjen.

Forskerne konkluderer med at bruk av en fast verdi for Glen’s n sannsynligvis vil føre til store usikkerheter i prognoser for isdekkeendringer. Derfor bør fremtidige studier av issmelting ta hensyn til hvordan flytloven-eksponenten varierer geografisk.

Hvorfor er dette viktig?

Nøyaktige prognoser for issmelting er avgjørende for å forutsi havnivåstigning og klimaendringer. Feilaktige beregninger kan få store konsekvenser for klimamodeller og beslutninger knyttet til tilpasning og klimatiltak. Studien understreker behovet for mer presise modeller som tar høyde for lokale variasjoner i isens egenskaper.

«Bruk av en enkelt verdi for Glen’s n er sannsynligvis utilstrekkelig for å fange opp kompleksiteten i isflyt. Studien viser at vi må vurdere hvordan eksponenten varierer i rom og tid for å oppnå mer nøyaktige prognoser.»
— David A. Lilien et al., 2026

Lenke til studien: https://doi.org/10.1029/2025JF008726