AI-omstillingen som driver stille oppsigelser i tech-bransjen

I oktober 2024 skrev jeg om tech-bransjens inntreden i en æra med stille oppsigelser. Jobbene ble ikke fjernet over natten, men omformet på måter som oppmuntret til naturlig avgang, samtidig som selskapene forberedte seg på storstilt automatisering. Da var det først og fremst en advarsel. Nå ser det mer ut som et mønster.

Da Amazon i januar 2026 varslet om 16 000 permitteringer, hadde selskapet redusert sin korporative stab med om lag 10 % av arbeidsstokken. Offentlig har ledelsen vært nøye med å skille disse kutt fra kunstig intelligens. CEO Andy Jassy uttalte tidligere at permitteringene «ikke var drevet av økonomi, og heller ikke av AI – i hvert fall ikke foreløpig».

Samtidig har Jassy vært tydelig på AI’s rolle i selskapet. Han har sagt at «nesten alle deler av Amazon allerede bruker generativ AI for å gjøre kundene bedre tjent», og at nye AI-drevne tjenester «kommer, og kommer raskt». Denne spenningen mellom uttalelsene avdekker et voksende ansvarlighetsgap: AI framstilles som revolusjonerende overfor investorer, men som tilfeldig når det gjelder bemanningskutt.

Et nytt økonomisk regnestykke etter AI-investeringer

Ta Meta (Facebook) som eksempel. Selskapet må enten kutte andre utgifter kraftig eller begynne å ta betalt av brukerne. Meta’s gjennomsnittlige årlige inntekter per bruker ligger globalt på rundt 13–14 dollar. I USA og Canada er tallet betydelig høyere, på rundt 68 dollar per bruker. Siden Meta’s raskest voksende markeder er i Asia-Stillehavsregionen og utviklingsland, er det mer sannsynlig at inntekten per bruker vil synke fremfor å øke.

Vurder Meta’s plan om å bruke 600 milliarder dollar på infrastruktur innen 2028. Fordelt på 3 milliarder Facebook-brukere, måtte selskapet hente inn ekstra 200 dollar per bruker årlig bare for å dekke denne investeringen. Med andre ord måtte de øke inntekten per bruker med rundt 15 ganger for å matche utgiftene. Dette tar ikke hensyn til deres aggressive oppkjøp innen AI, som øker både lønnskostnader og permitteringer etter oppkjøp.

Regnestykket er enkelt: Meta må finne nye inntektskilder fra en brukerbase som allerede er overmettet med annonser. Eller, mer sannsynlig, det mest opplagte målet er å kutte utgifter – og det inkluderer stillinger som blir overflødige på grunn av egne AI-investeringer. Vi ser allerede tegn på at dette akselererer: Meta planlegger å overvåke ansattes klikk og tastetrykk for å trene AI-modeller. Dette virker som det første steget før full automatisering av jobber og permitteringer.

Jobbannonser faller, aksjer stiger – hva betyr dette?

Det som er bemerkelsesverdig, er hvor tidlig denne endringen dukket opp i dataene. Siden lanseringen av ChatGPT i oktober 2022 har antall jobbannonser falt med en tredjedel, samtidig som S&P 500 har steget med 75 %. Dette representerer en urovekkende reversering av historiske mønstre, der markedsekspansjon tradisjonelt har vært drevet av ansettelser, ikke permitteringer. Vi har ennå ikke sett bred utplassering av AI, men arbeidsmarkedets atferd har allerede endret seg.

«Dette tyder på at vi er på vei inn i en ny fase der effektivitet og automatisering prioriteres høyere enn vekst og sysselsetting.»

Spørsmålet er ikke lenger om AI vil erstatte jobber, men hvor raskt og hvor omfattende dette vil skje. Tech-selskapene står overfor et valg: Enten må de finne nye forretningsmodeller, eller så må de akseptere at stille oppsigelser blir den nye normalen.