Baltica lå nær ekvator for 616 millioner år siden – ny studie avdekker gammelt magnetisk mysterium

For 616 millioner år siden var kontinentene på jorden fortsatt i bevegelse og hadde ikke funnet sine faste plasser. Spesielt vanskelig har det vært for forskere å rekonstruere posisjonen til det gamle kontinentet Baltica, som i dag utgjør deler av Europa. Under den såkalte ediakariske perioden oppførte Jordens magnetfelt seg uforutsigbart, noe som har gjort det utfordrende å bruke tradisjonelle metoder for å fastslå kontinentenes plassering.

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Geochemistry, Geophysics, Geosystems, har forskere undersøkt bergartsprøver fra Egersund i Norge. Disse prøvene stammer fra en tid da Balticas skorpe ble strukket, noe som tillot magma å trenge opp fra jordens indre. Da magmaen størknet, ble det bevart øyeblikksbilder av Jordens magnetfelt, inkludert informasjon om Balticas posisjon på den tiden.

Analysene avdekket imidlertid en langt mer kompleks situasjon enn forskerne først hadde forventet. Bergartene inneholdt minst seks forskjellige magnetiske signaler, hvorav flere trolig oppsto da yngre geologiske prosesser endret de opprinnelige bergartene. Tre av signalene kan ha oppstått i ediakar-perioden, men to av dem avviker fra det mest sannsynlige signalet for denne perioden. Dette tyder på at Jordens magnetfelt oppførte seg mer uforutsigbart enn tidligere antatt.

Basert på de nye funnene plasserer forskerne Baltica nær ekvator under ediakar-perioden, nærliggende det gamle kontinentet Laurentia, men med en svak rotasjon sammenlignet med tidligere rekonstruksjoner. Studien understreker hvor kompliserte de magnetiske signalene i gamle bergarter kan være, og hvor viktig det er å analysere dem nøye. Ved å dekonstruere disse signalene håper forskerne å få bedre innsikt i det gåtefulle magnetfeltet fra ediakar-perioden.

Hva forteller de gamle bergartene oss?

Forskernes funn tyder på at Baltica, som i dag er en del av Europa, lå nær ekvator for 616 millioner år siden. Dette avviker fra tidligere teorier, som har plassert kontinentet på andre steder. Studien viser også at Jordens magnetfelt på den tiden var betydelig mer ustabilt enn tidligere antatt, noe som gjør rekonstruksjoner av kontinentenes bevegelser ekstra utfordrende.

Forskerne bak studien mener at deres tilnærming – å analysere de magnetiske signalene i detalj – kan bidra til å løse andre gåter knyttet til Jordens tidlige geologiske historie. Ved å forstå hvordan magnetfeltet oppførte seg i ediakar-perioden, kan vi også få bedre innsikt i hvordan kontinentene har beveget seg over tid.

Metodikk og betydning

Studien bygger på prøver fra Egersund, hvor forskerne samlet inn bergarter som ble dannet da Balticas skorpe ble strukket. Magmaen som trengte opp og størknet, inneholdt informasjon om Jordens magnetfelt på den tiden. Ved å analysere disse signalene kunne forskerne rekonstruere Balticas posisjon og bevegelse.

Resultatene viser at det er avgjørende å skille mellom ulike magnetiske signaler for å få nøyaktige rekonstruksjoner. Tidligere metoder har ofte oversett kompleksiteten i disse signalene, noe som har ført til unøyaktige konklusjoner. Den nye studien understreker viktigheten av detaljerte analyser for å forstå Jordens geologiske historie.

«Denne studien viser hvor viktig det er å analysere de magnetiske signalene i gamle bergarter nøye. Ved å dekonstruere disse signalene kan vi få ny innsikt i Jordens tidlige magnetfelt og kontinentenes bevegelser.»
– Forskerteamet bak studien

Fremtidig forskning

Forskerne håper at deres funn vil inspirere til videre undersøkelser av Jordens magnetfelt og kontinentenes bevegelser. Ved å kombinere geologiske data med avanserte analysemetoder kan vi kanskje en dag få en fullstendig forståelse av hvordan kontinentene har forflyttet seg gjennom tidene.

Studien er publisert i Geochemistry, Geophysics, Geosystems og er tilgjengelig via DOI: 10.1029/2025GC012730.