Lav snødekke i Eurasia kan øke risikoen for vinterbranner i California

California er kjent for sine varme og tørre somre, som ofte fører til omfattende skogbranner. Men nå strekker brannsesongen seg også inn i vintermånedene, en tid da staten tidligere har vært beskyttet av kjølig og fuktig vær. I januar 2025 opplevde Sør-California noen av de dødeligste og mest kostbare vinterbrannene i statens historie.

En ny studie publisert i Nature Communications viser at klimaendringer som øker risikoen for disse vinterbrannene, kan skyldes lavt snødekke om høsten i vestre Eurasia. Forskerne mener at overvåking av snøfall i dette området kan bidra til bedre varsling av brannfarlige vintre i California.

Et overraskende funn

Forskerne bak studien ble motivert av de katastrofale brannene i 2025 til å undersøke hvilke klimafaktorer som driver vinterbrannene i California. De undersøkte først sammenhenger mellom vinterbranner og havtemperaturer, blant annet La Niña-hendelser som vanligvis gir tørrere forhold i California. De så også på variasjoner i havis, som kan påvirke globale værmønstre. Men funnene var svake.

Sammenlignet med hav og havis er effekten av snødekke på globale værmønstre mindre studert, forklarer Shineng Hu, klimaforsker ved Duke University og hovedforfatter av studien. En kollega i Hus laboratorium hadde imidlertid tidligere undersøkt sammenhengen mellom snødekke og værmønstre, og foreslo at teamet undersøkte en mulig kobling mellom snø og branner. Da fant de betydelige sammenhenger mellom vinterbranner i California og lavt snødekke i vestre Eurasia.

«Da jeg så resultatet, var jeg skeptisk, fordi vi alle vet at korrelasjon ikke betyr kausalitet.»
— Shineng Hu, klimaforsker ved Duke University

Forskerne gjennomførte hundrevis av klimamodellsimuleringer der de reduserte snødekket i Eurasia. Resultatene viste en økt sannsynlighet for vinterbranner i California. «Da var vi ganske overbevist om at det kunne være noe interessant på gang,» sier Hu.

Hvordan snødekke påvirker været

Forskerne fastslo at denne mellomkontinentale sammenhengen starter fordi landoverflaten absorberer mer energi når snødekket er lavt. Dette forstyrrer atmosfæren over, og forstyrrelsen sprer seg som bølger i vannet. Disse store luftbølgene, kalt Rossby-bølger, beveger seg østover langs jetstrømmen over Stillehavet. Rossby-bølgene bidrar til dannelsen av en høytrykksone som skaper varme, tørre og vindfulle forhold – ideelle forhold for branner.

«Jeg er glad for at dette teamet viser at snø kan ha en like stor effekt som havtemperaturanomalier.»
— Judah Cohen, klimatolog ved Massachusetts Institute of Technology

Cohen, som ikke var involvert i studien, har selv forsket på sammenhengen mellom snø i Nord-Amerika og Eurasia. «Jeg har blitt overrasket over hvor viktig denne mekanismen er for amerikansk vær om vinteren, og hvor lite det finnes litteratur om emnet,» sier han.

«Dette er bare én av mange manglende brikker folk ikke engang visste fantes. Vi ønsker å fylle dette gapet,» legger han til.