De fleste av oss har hatt en drømmejobb i barndommen – og for mange var den knyttet til biler. Enten det var å tegne racerbiler, reparere motorer eller styre et stort bilimperium, var mulighetene tilsynelatende uendelige.
For meg begynte det med en enkel CAD-programvare i en teknologitime på ungdomsskolen på begynnelsen av 1990-tallet. Samtidig som interessen for biler vokste, fikk vi prøve et program som lot oss designe biler. Jeg husker at jeg tegnet en bil som var stygg – men likevel bedre enn en Tesla Cybertruck, om man skal være ærlig. Designet var enkelt, med fokus på å redusere luftmotstanden. Det kan hende det var noen spesifikasjoner for motor og drivverk også, men detaljene har visket ut av hukommelsen.
For en kort periode trodde jeg faktisk at jeg ville bli bildesigner. Men allerede da visste jeg at jeg knapt klarte å tegne en strekmann – og det har ikke endret seg siden. I tillegg manglet jeg både matematikk- og ingeniørkunnskaper. Så drømmen om å forme fremtidens biler ble kortvarig.
Inspirasjon fra spill og andre yrker
Jeg gikk gjennom flere faser med bilrelaterte yrker, ofte inspirert av videospill. Å selge biler var aldri aktuelt, men spillene lot meg styre et fiktivt bilfirma. Hvem har ikke lyst til å spille sjef for en stund? Jeg vurderte også å bli mekaniker, men innså raskt at det ikke var noe for meg. Et år på en business-skole med fokus på bilbransjen viste meg at hverken å drive et bilforetak eller lede en avdeling var min vei.
I stedet endte jeg opp med å skrive om biler – en karrierevei jeg aldri hadde sett for meg da jeg var liten. Livet tar ofte uventede vendinger.
Hva var din drømmejobb innen bilverdenen?
Enten du ville bli racerbilfører, bilmekaniker, designer eller sjef for et stort bilfirma – alle har vi hatt en drøm om et yrke knyttet til biler. Kanskje prøvde du det, eller kanskje drømmen ble erstattet av noe annet.
Hva var din drømmejobb innen bilbransjen da du var ung? Fikk du prøvd deg, eller ble det aldri noe av? Del gjerne historien din i kommentarfeltet nedenfor.
«Livet tar ofte uventede vendinger – og det gjelder også yrkesvalg.»