San Antonio Spurs snudde seriesituasjonen med en knusende seier på hjemmebane onsdag kveld. Etter å ha tapt første kamp, dominerte de Minnesota Timberwolves med 133–95. Ingen av gjestene scoret mer enn 12 poeng, og samtlige av de 14 spillerne som fikk spilletid endte med negativ plus-minus. Anthony Edwards oppsummerte lagets innsats med ordene: «Mamma pleide å si at en hardt hode gir en myk bak. Det var akkurat det som skjedde i kveld.»

Spurs’ stjernespillere leverte til slutt, men det var en nykomling som stod for de største øyeblikkene. Etter syv kamper i NBA-sluttspillet er det på tide å snakke om Dylan Harper.

En allsidig debutant som imponerer

Harper leverte en solid andre kamp med 11 poeng, syv returer, fem målgivende pasninger og to stjelinger på ti skudd. Men det var ikke bare statistikken som imponerte – det var måten han spilte på. Observatører satt igjen med tanker om at Spurs’ «dynasty-status» og All-NBA-lagkamerater kanskje ikke er like avgjørende når en spiller av Harpers kaliber kommer inn i bildet. Kommisjonæren burde kanskje vurdere reguleringer mot Spurs for å ha skaffet seg enda en såpass allsidig ballfører.

Harper er rett og slett god på alt. Han vet alltid hvor han skal være, noe som er en utfordring i seg selv når han ofte deler banen med minst én annen point guard. Selv om han er mindre erfaren enn Stephon Castle og De’Aaron Fox, er han en bedre skytter enn begge to. Dette gjør ham i stand til å angripe skiftende forsvar og bevege seg bak spillet mens lagkameratene eksploderer gjennom motstanderne.

En mer allsidig profil enn veteraner

Harper har ikke like polert teknikk som de nevnte veteranene, men hans spillestil er mer helhetlig. Det kommer tydelig fram når han skyter treere – han blir stadig mer selvsikker og avgjørende der. Forsvarsspillet hans er også imponerende; han klarer å forstyrre motstandernes pasningsspill uten å utsette Spurs’ svake side for fare. Victor Wembanyama er i stor grad ansvarlig for å dekke dette området, men Harper bidrar likevel aktivt.

Mest av alt skinner han imidlertid i overganger. Gi ham fart, og han fullfører mot hvem som helst. Hans evne til å score i fart ble tydelig allerede i NBA-debuten mot Dallas Mavericks i oktober, og siden den gang har han blitt en enda bedre beslutningstaker på åpen bane.

Kilde: Defector