Fra børskrakk til «én app for penger»

Exodus’ medgründer og administrerende direktør, JP Richardson, innledet nylig med en dramatisk historie: I mai 2024 hadde selskapet samlet 130 ansatte, venner og familie i New York for å feire notering på New York Stock Exchange. Men natten før arrangementet trakk amerikanske myndigheter tilbake tillatelsen. Richardson beskrev det som et «11.-timers-regelverk» som etterlot rommet i sjokk og tvang Exodus tilbake til privat status – til tross for at de hadde fulgt alle prosedyrer.

Etter USAs presidentvalg i november 2024 fikk Exodus endelig tillatelse til å notere seg på NYSE American i januar 2025. Richardson framstilte hendelsen som bevis på at Exodus kan håndtere politiske og regulatoriske utfordringer, samtidig som de holder fast ved ett prinsipp: penger skal være under brukerens kontroll.

Selvforvaltning som kjerneidé

Exodus, grunnlagt i 2015 i Omaha, tilbyr en selvforvaltnings-lommebok der brukerne lagrer private nøkler direkte på sine enheter. Plattformen kobler til flere likviditetsleverandører og gir tilgang til Bitcoin og andre digitale aktiva – uten at Exodus noensinne holder kunders midler på egne kontoer.

«Pub-testen»: Hvorfor krypto fortsatt feiler vanlige brukere

Richardson kritiserte at kryptobransjen fortsatt ikke løser grunnleggende brukervennlighet. Han fortalte om en venn som måtte laste ned fire forskjellige lommebøker og skrive ned en 12-ords frøsetning på en serviett – en praksis han mener fortsatt dominerer ti år senere.

Han kalte dette «pub-testen»: Hvis en vanlig person ikke kan sette opp en lommebok trygt på en pub uten å bruke serviett, har bransjen mislyktes. Richardson utvidet kritikken til «kjede-tribalsime» – at brukere ikke bryr seg om transaksjoner skjer på Solana, Ethereum eller andre blokkjeder, så lenge opplevelsen fungerer.

For å illustrere problemet ba han publikum ta frem telefonene og telle hvor mange apper de bruker for penger. Typisk ser man en bankapp, betalingsapper, en meglerkonto og ofte en separat krypto-lommebok. Richardson kalte dette en strukturell svakhet som tvinger brukere til å håndtere flere aktører med motstridende interesser.

Exodus’ løsning? En «én app for penger» som kombinerer lagring av digitale aktiva, kortbetalinger og transaksjoner – med full selvforvaltning for brukerne.

Eierskap til betalingsinfrastrukturen

Et sentralt gjennombrudd under arrangementet var fullføringen av oppkjøpene av britiske Monavate og Baanx. Richardson beskrev dette som et skifte fra «å leie jernbanespor til å eie dem».

Monavate og Baanx leverer regulert kortutstedelse, betalingsprosessering og infrastruktur i Storbritannia og EU. De tilbyr BIN-sponsorordninger, Visa- og Mastercard-medlemskap samt svindelforebyggende systemer som allerede brukes av aktører som Ledger og MetaMask.

Exodus inngikk opprinnelig avtale om å overta W3C Corp, morselskapet til Monavate og Baanx, for rundt 175 millioner dollar. Målet er å bygge en fullstendig «on-chain»-betalingsløsning. Senere ble en sikret låneavtale på 70 millioner dollar gjennomført for å finansiere oppkjøpet.

«Vi bygger ikke bare en lommebok – vi bygger betalingsnettverket for fremtiden. Brukernes kontroll over sine midler er ikke forhandlingsvare.»

– JP Richardson, medgründer og CEO i Exodus

Veien videre: Én app for alle pengene dine

Med oppkjøpene av Monavate og Baanx tar Exodus et stort steg mot å bli en helhetlig finansiell plattform. Selskapet håper å erstatte dagens fragmenterte løsninger med én app som integrerer alle behov – fra kryptovaluta til tradisjonelle betalinger – uten å ofre sikkerhet eller kontroll.

Richardson understreket at Exodus ikke bare tilbyr en tjeneste, men en visjon: at penger igjen skal være enkelt, trygt og under brukerens kontroll.