Fysiske overfall for å stjele kryptovaluta: Over 100 millioner tapt på fire måneder

Fysiske overfall blir ny trussel mot kryptoinvestorer

Kryptoinvestorer har mistet over 100 millioner dollar til fysisk utpressing i løpet av de første fire månedene i 2026, ifølge blockchain-sikkerhetsselskapet CertiK. Kriminelle grupper retter seg nå mot personene bak digitale lommebøker, i stedet for å angripe teknologien som skal beskytte dem.

Disse angrepene, kjent som «wrench attacks» (fysiske overfall), innebærer kidnapping, trusler, vold eller annen form for fysisk tvang for å tvinge ofre til å overføre kryptovaluta, låse opp kontoer eller gi fra seg tilgang til private nøkler. Taktikken har blitt en økende bekymring for en bransje som lenge har jobbet med å forsvare seg mot phishing, malware, smartkontrakt-utnyttelser og angrep på børser.

CertiK rapporterer at antallet bekreftede hendelser globalt har økt med 41 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, fra 24 til 34 tilfeller. Hvis utviklingen fortsetter, anslår selskapet at det kan bli rundt 130 hendelser i løpet av året, med tap på flere hundre millioner dollar. Dette vil bety at 2026 kan bli det verste året hittil når det gjelder fysiske angrep knyttet til kryptovaluta.

Underrapportering gjør problemet vanskelig å måle

Sikkerhetsforskere og politiet er imidlertid enige om at de offisielle tallene bare representerer en brøkdel av det reelle omfanget. Den traumatiske naturen til disse forbrytelsene, kombinert med frykt for represalier, fører til kronisk underrapportering. Dette gjør «wrench attacks» vanskeligere å spore enn digitale angrep, der stjålne midler ofte kan spores i sanntid på blockchain-nettverk.

Frankrike blir Europas sentrum for krypto-relatert vold

Europa har blitt hovedfokus for trusselen i 2026, og står for hele 82 prosent av CertiKs bekreftede tilfeller i løpet av de første fire månedene. Antallet rapporterte hendelser i USA og Asia har derimot gått ned, noe som gjør Frankrike til det klart mest utsatte landet i Europa.

Franske myndigheter har erkjent omfanget av problemet. Under Paris Blockchain Week i år ble det rapportert at Innenriksdepartementet hadde identifisert 41 tilfeller av fysisk tvang knyttet til digitale eiendeler siden januar – en rate på omtrent ett angrep hver 2,5 dag.

Hvorfor er Frankrike spesielt utsatt?

Frankrikes økte eksponering kan knyttes til en kombinasjon av bransjekonsentrasjon, offentlig synlighet og lekkasje av sensitiv informasjon. Landet huser store kryptoselskaper og nøkkelpersoner, inkludert selskaper som Ledger og Paymium. Dette skaper et synlig nettverk av gründere, utviklere, investorer og tidlige brukere.

Offentlige arrangementer, møter og aktivitet på sosiale medier kan gjøre det lettere for kriminelle grupper å identifisere personer de tror har tilgang til digitale eiendeler. Risikoen har blitt forsterket av lekkasjer av sensitiv personinformasjon. CertiK peker på saken til Ghalia C., en skatteansatt i Frankrikes generaldirektorat for offentlige finanser, som ble anklaget for å ha brukt myndighetenes skatteprogramvare til å søke etter profiler av krypto-innehavere. Hun ble senere tiltalt for å ha solgt denne informasjonen til kriminelle nettverk.

Denne saken illustrerer en bredere bekymring: angripere trenger ikke lenger bare å basere seg på synlige tegn på rikdom på sosiale medier. Lekkasjer av skatteregistre, kundeinformasjon, hjemmeadresser og regnskapsdata kan gi kriminelle et kraftig verktøy for å identifisere og målrette ofre.

«Disse angrepene viser at trusselen mot kryptobransjen ikke lenger bare er digital. Kriminelle har funnet nye måter å utnytte svakheter i menneskelig adferd og sårbarheter i systemer som omgir kryptovaluta.»

Hva kan investorer og bransjen gjøre?

For å redusere risikoen oppfordrer eksperter til økt bevissthet og forberedelse blant kryptoinvestorer og selskaper. Noen tiltak inkluderer:

• Operasjonell sikkerhet: Begrense offentlig tilgjengelig informasjon om krypto-investeringer og unngå å vise frem rikdom på sosiale medier.
• Fysisk sikring: Vurdere sikkerhetsløsninger som overvåking, alarmsystemer og personlig beskyttelse for nøkkelpersoner.
• Samarbeid med myndigheter: Rapporter mistenkelig aktivitet og samarbeid med politiet for å bekjempe trusselen.
• Utdanning og varsling: Øke kunnskapen om trusselen blant ansatte og investorer, og etablere klare prosedyrer for håndtering av fysiske trusler.