I flere tiår har astronomer brukt teleskoper som Hubble for å studere den tidlige epoken da universets første stjerner ble tent. De små galaksene som var byggesteinene i dagens kosmos, var imidlertid for lyssvake til å oppdage, selv med de kraftigste instrumentene. Nå har astronomer endelig fått hjelp av to avgjørende faktorer: James Webb-romteleskopet og litt flaks.
I en nylig publisert studie i tidsskriftet Nature, har et forskerteam ledet av astronomen Kimihiko Nakajima fra Kanazawa University i Japan, brukt James Webb-teleskopet til å observere en ekstremt lyssvak galakse kalt LAP1-B. Galaksen eksisterte for om lag 800 millioner år etter Big Bang, og er den mest kjemisk primitive galaksen vi noensinne har observert.
Et kosmisk forstørrelsesglass
LAP1-B befinner seg 13 milliarder lysår unna jorden. Selv med de enorme, gullbelagte berylliumspeilene til James Webb-teleskopet var det umulig å observere en så svak og fjern gjenstand direkte. Oppdagelsen ble først mulig takket være en massiv galaksehop kalt MACS J046, som fungerer som et gigantisk forstørrelsesglass ved å bøye romtiden mellom oss og LAP1-B.
Denne effekten, kjent som gravitasjonslinsing, forsterker lyset fra bakgrunnsobjekter og gjør det mulig å studere galakser som ellers ville vært umulige å se. Oppdagelsen av LAP1-B gir forskerne verdifull innsikt i hvordan de første galaksene ble dannet og utviklet seg i det tidlige universet.
«Denne galaksen er en av de mest primitive vi har funnet, og den gir oss et unikt vindu inn i universets tidlige barndom,» sier Nakajima.
Forskerne håper at videre studier av slike primitive galakser vil bidra til å løse noen av de største gåtene innen kosmologi, inkludert hvordan de første stjernene og galaksene ble dannet.