Proteiner i Homo erectus-tenner avslører mulig DNA-overføring fra Denisovanerne

Forskere har gjort et gjennombrudd i forståelsen av menneskets evolusjonshistorie takket være analyser av gamle proteiner. Nye funn tyder på at moderne mennesker kan ha arvet DNA fra den utdødde arten Homo erectus gjennom interaksjoner med Denisovanerne.

Studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, bygger på undersøkelser av proteiner fra tenner funnet i en grotte i Sibir. Disse proteinene har overlevd tusenvis av år lenger enn DNA, noe som gir forskerne et unikt innblikk i fortidens genetiske forbindelser.

Interaksjoner mellom tidlige menneskegrupper

Da de første moderne menneskene forlot Afrika for titusenvis av år siden, møtte de andre menneskegrupper som Neandertalere og Denisovanere. Tidligere forskning har vist at disse gruppene hadde genetisk utveksling, men det har vært uklart om dette var en ny forekomst.

Nå tyder nye funn på at Denisovanerne allerede hadde blandet seg med en tidligere ukjent gruppe – og at denne gruppen kan ha vært Homo erectus. Denne arten forlot Afrika for over en million år siden og spredte seg over Eurasia.

Proteiner som overlever tidens tann

DNA brytes raskt ned over tid, spesielt uten de reparasjonsenzymer som finnes i levende celler. Selv i kjølige og tørre miljøer er det en grense for hvor langt tilbake i tid forskerne kan hente pålitelige DNA-sekvenser. Homo erectus-levninger befinner seg ofte utenfor denne grensen.

Proteiner, derimot, er mer motstandsdyktige. Ved å analysere proteiner fra tenner fra en 800 000 år gammel Homo erectus-fossil, har forskerne kunnet identifisere genetiske spor som peker mot en forbindelse med Denisovanerne. Dette tyder på at moderne mennesker kan ha arvet noe av dette DNA-et gjennom senere genetisk utveksling.

«Dette er enestående bevis på at proteinanalyse kan gi innsikt i menneskets evolusjonshistorie på et tidspunkt da DNA vanligvis ikke er tilgjengelig,» sier forskningslederen bak studien.

Hva betyr dette for menneskets opprinnelse?

Funnene utfordrer tidligere antakelser om menneskets genetiske historie. Tidligere har forskere trodd at genetisk utveksling mellom menneskegrupper var et relativt nytt fenomen, men disse resultatene tyder på at slike interaksjoner kan ha foregått mye tidligere enn tidligere antatt.

Dette kan også bidra til å forklare hvorfor moderne mennesker har genetiske spor fra flere utdødde grupper, inkludert Neandertalere og Denisovanere. Studien åpner dermed for nye spørsmål om hvordan disse tidlige menneskegruppene påvirket vår arts utvikling.