Queer Eye har siden starten i 2003 – og rebooten på Netflix i 2018 – utfordret fordommer mot LHBTQ+-samfunnet. Serien har aldri brukt skrikende retorikk eller krevd straff for hatytringer. I stedet har den vist hvordan positive menneskelige møter kan bryte ned barrierer.

En sesong som markerer slutten

I den tiende sesongen av Queer Eye flytter «Fab Five» til Washington, D.C., der de hjelper fem personer med personlige forvandlinger: to søstre, en grunnskolelærer, en enslig mor som jobber som brannkonstabel, en båtreparatør og en stefar med stor blandet familie. Serien leverer det seerne forventer – og kanskje misliker – av typiske «makeover»-elementer.

Fra 39 % til 68 % støtte på 20 år

Da Queer Eye først ble lansert på Bravo i 2003, var holdningen til ekteskap mellom personer av samme kjønn svært annerledes enn i dag. Ifølge Gallup støttet bare 39 % av amerikanerne slike ekteskap. I dag er tallet steget til 68 %. Serien har vært med på å forme denne utviklingen ved å fremheve hvordan mennesker kan berike hverandre på tvers av ulikheter – uavhengig av rase, politisk tilhørighet eller seksuell orientering.

En arv av inkludering

Etter ti sesonger avslutter Queer Eye med en sterk, samlende melding: Gjennom respekt og forståelse kan vi bygge broer mellom ulike samfunnsgrupper. Serien har aldri vært en kampanje for rettigheter, men en påminnelse om at menneskelig verdighet og empati er universelt.

«Queer Eye har aldri skriket til folk eller krevd straff for hat. Den har bare vist hvordan vi kan møtes med respekt og empati.»

Kilde: Reason