Warren Buffett: Sports betting er bare en avgift på dumhet

Få amerikanere har oppnådd større suksess innen finansverdenen enn Warren Buffett. Den 95 år gamle investorens syn på sports betting er like tydelig som det er skarpt: «Det er en avgift på dumhet,» uttalte han nylig til CNBC, via Ben Horney fra Front Office Sports.

Buffett peker på at inntektene fra sports betting i stor grad kommer fra folk som har lite igjen å rutte med. Dette reduserer indirekte skattebyrden for de rike, siden staten får inn penger fra de som har minst mulig å betale med.

«Jo mer staten tjener på folk som har lite igjen, jo mindre må de rike betale i skatt,» forklarte Buffett. «Det er ikke direkte, men det er nettoeffekten.»

I 2025 alene genererte sports betting over 28 milliarder kroner i skatteinntekter for amerikanske delstater som har legalisert det. Likevel misliker Buffett konseptet på det sterkeste.

«Jeg liker ikke ting som lurer folk til å tape penger,» sa han. «Jeg mener ikke at statens oppgave er å lure sine egne borgere.»

Hvem tjener egentlig på sports betting?

En av de minst omtalte realitetene med sports betting er at det først og fremst tjener bookmakere og delstater – ikke spillerne. Sportsbookene driver med millionoverskudd, mens statene tar en andel av innsatsen gjennom skatter.

Sports betting og spåmarkedet skaper ikke verdier. De flytter penger fra én hånd til en annen. Systemet er designet for å ta så mye som mulig fra spillerne, samtidig som de får tilbake så lite som mulig. Resultatet er en stor ubalanse der spillerne alltid er taperne.

Hadde det ikke vært så innbringende for bookmakere, ville det ikke vært noe poeng i å drive med det. Markedsføringen ville ikke vært så aggressiv, og de ville ikke brukt så mye ressurser på å lokke folk inn med falske løfter om «bli rik fort»-drømmer som ender med at folk taper langsomt – og noen ganger utvikler et avhengighet som ødelegger livene deres og deres families økonomi.

Før legaliseringen var det annerledes

Før sports betting ble legalisert, måtte folk ta større personlige risikoer for å spille. De måtte bevisst bryte loven, og de måtte stole på aktører som ofte var langt farligere enn konkurs. Risikoen var ikke bare økonomisk – den var også fysisk.

Dagens situasjon er annerledes. Nå er gambling tilgjengelig for alle, og markedet drives av en aggressiv jakt på profitt. Spillerne kommer med en grunnleggende feilaktig tankegang: De tror de kan tjene penger på det, eller at det kan løse deres økonomiske problemer.

Det finnes ingen strategi som kan slå huset over tid. Og selv om noen skulle klare det midlertidig, ville bookmakere umiddelbart stoppe dem. Likevel prøver mange å lure seg selv til å tro at de er unntaket fra regelen.

«Ansvarlig taping» – en illusjon?

Sportsbookene og myndighetene forsøker å dempe kritikk ved å oppfordre til «ansvarlig gambling». Men som Buffett påpeker, er dette en misvisende betegnelse.

«Den mer presise beskrivelsen ville vært ‘ansvarlig taping’ – altså å tape på en kontrollert måte over tid,»

Selv om dette kommer fra utilstrekkelig regulering, er det forretningsmessig fornuftig for bookmakere. De ønsker ikke at folk taper alt med én gang – de vil at de skal tape jevnt og trutt over lang tid.

Buffetts kritikk er klar: Sports betting er ikke en vei til rikdom, men en garantert vei til tap for de fleste. Han oppfordrer folk til å holde seg unna det – ikke bare av moralske grunner, men fordi det er et system designet for å ta fra dem, ikke gi dem noe tilbake.