15 ukjente 80-tallsfilm som kopierte store suksesser

På 80-tallet var det lettere enn noensinne å lure publikum med billige filmkopier. Før internett gjorde det vanskeligere å sjekke fakta, kunne studioer raskt produsere filmer som lignet på store suksesser, men med lavt budsjett og tvilsom kvalitet. Mange av disse filmene ble senere kultobjekter blant undergrunnsfilmelskere, mens andre ble glemt av historien.

De mest kjente 80-tallsfilmkopiene

The Last Shark (1981)

Denne italienske skrekkfilmen var så lik Jaws at den ble saksøkt og trukket fra amerikanske kinoer. Handlingen følger en liten kystby som blir terrorisert av en stor hai, nesten identisk til Spielbergs klassiker.

Contamination (1980)

Inspirert av Alien, men med en mye lavere budsjett. Filmen handler om romvesener som legger egg og parasitter som infiserer mennesker. Visuelt og tonesmessig minner den sterkt på Ridley Scotts original, men med mindre effektivitet.

Battle Beyond the Stars (1980)

Denne science fiction-filmen kopierer både Star Wars og The Magnificent Seven. Den følger en gruppe leiesoldater som blir leid inn for å forsvare en planet, med tydelige paralleller til begge klassikerne.

Warriors of the Wasteland (1983)

Et italiensk postapokalyptisk eventyr som kopierer Mad Max 2. Filmen har kjøretøykamper, ensomme helter og en øde verden, men med en langt lavere produksjonsverdi.

Mac and Me (1988)

En familievennlig science fiction-film som minner sterkt på E.T. the Extra-Terrestrial. Den handler om en gutt som blir venn med en strandet romvesen, med nesten identiske scener og stemning som Spielbergs film.

Lady Terminator (1989)

Denne indonesiske action-horrorfilmen kopierer The Terminator, men erstatter cyborgen med en overnaturlig skikkelse. Likevel følger den den samme strukturen og mange av de samme scenene som James Camerons original.

The Man Who Saved the World (1981)

Også kjent som Turkish Star Wars, denne filmen bruker direkte klipp og musikk fra Star Wars uten tillatelse. Den er en av historiens mest kjente filmkopier og ble raskt beryktet for sin mangel på originalitet.

Alien 2: On Earth (1980)

Til tross for tittelen har denne italienske skrekkfilmen ingenting med Alien å gjøre. Den kopierer imidlertid premisset om farlige romvesener og kapitaliserer på suksessen til Ridley Scotts original.

The Humanoid (1979, men distribuert på 80-tallet)

En italiensk science fiction-film som kopierer Star Wars med romrikdommer, tankekontroll og helter som kjemper mot undertrykkende imperier. Den sirkulerte mye på 80-tallet og ble en kultfilm blant fans av billige kopier.

Metalstorm: The Destruction of Jared-Syn (1983)

En annen science fiction-film som trekker sterkt på Star Wars. Den har ørkenplaneter, dusørjegere og mystiske elementer, men med en langt mindre skala og budsjett.

Ator, the Fighting Eagle (1982)

Et sverd-og-trolldoms-eventyr som kopierer Conan the Barbarian. Filmen følger en helt på en reise, med en lignende tone og estetikk, men med en mye lavere produksjonsverdi.

The Blade Master (1984)

En annen film som kopierer Conan the Barbarian, med en helt som slåss mot onde krefter. Den ble distribuert under flere titler og er et eksempel på hvordan 80-tallsfilm ofte gjentok vellykkede formler.

Hvorfor ble disse filmene laget?

På 80-tallet var det vanlig praksis å produsere billige kopier av store film suksesser. Mange studioer håpet å tjene penger på populariteten til eksisterende filmer ved å lage noe lignende, men med lavere kvalitet. Noen av disse filmene ble til og med saksøkt for brudd på opphavsretten, mens andre ble kultfilmer blant undergrunnsfilmelskere.

Hvilke av disse filmene er verdt å se?

For filmelskere og historikere er mange av disse filmene interessante som eksempler på billig filmproduksjon og hvordan populærkultur ble kopiert. Noen av dem, som The Man Who Saved the World og Lady Terminator, har til og med fått en viss kultstatus på grunn av sine merkelige og ofte dårlige kvaliteter. Andre, som Mac and Me, er mer kjent for sin ufrivillige humor og likhet med E.T.

"Disse filmene er ikke bare dårlige kopier, men også en fascinerende tidskapsel fra en tid da filmindustrien var villig til å ta store sjanser – og feile spektakulært."