Da jeg ankom AI Psykose-toppmøtet i New York forrige uke, var det ingen gruppeterapeutiske samtaler eller zen-hager å se. I stedet møtte jeg en DJ, et rom fullt av utviklere og en kjele med Diet Coke. Arrangementet ble holdt i restene av en nedlagt bank i Chinatown, der graffiti-dekorerte vinduer skjulte en projisert kode på en stor skjerm.
Ved inngangen hang det memes om «AI-psykose», koblet sammen med røde tråder – en visuell metafor for den forvirringen mange opplever i møte med kunstig intelligens. Rundt i rommet stod utviklere og kreatører ved bordene, klare med sine digitale prosjekter. Dataskjermer og TV-er viste frem skapelser som spente fra jazzproduserende undergrunnsbanekart til astrologibasert investeringsrådgivning.
Toppmøtet, organisert av teknologioptimister som Macy Gettles, Wesam Jawich, Matt Van Ommeren og Mauricio Trujillo Ramirez, skulle vise frem lidenskapelige AI-prosjekter. Begrepet «AI-psykose» er, ifølge Van Ommeren, vanskelig å definere, men brukes som en humoristisk måte å erkjenne forvirringen rundt vår relasjon til AI.
«Vi klarer ikke å navigere i det, så vi trenger en litt generell og morsom måte å konfrontere det på. Derfor sier vi bare ‘AI-psykose’ for å unngå å ta det på alvor,» forklarte han.
Van Ommeren valgte New York som vertsby fordi han ønsket å kombinere kunst og teknologi på en utradisjonell måte. «Mange AI-arrangementer føles veldig korporative, der folk kun snakker om verktøy og optimalisering av arbeidsoppgaver. Det interesserer meg ikke. Jeg ville finne mennesker som er kunstnere eller driver med noe sprøtt, rart eller overflødig,» sa han.
Blant prosjektene var det lite som lignet på tradisjonelle produktivitetsverktøy. Joshua Wolk hadde for eksempel laget et undergrunnsbanekart som genererer jazzmusikk basert på ulike linjers posisjoner – hver linje «spiller» et eget instrument. Tanisha Joshi presenterte «The Cosmic Quant», en nettside som gir investeringsråd basert på astrologi – en slags kombinasjon av Co-Star og Robinhood.
En annen deltaker gikk rundt med en tablet og en telefon, og holdt uformelle presentasjoner av sitt metaverse-prosjekt fylt med AI-avatarer med kjendiser på små Mii-lignende kropper. «Det så ut som en sinnsforvirret Mii Plaza,» beskrev en deltaker det. Hensikten var like useriøs som utseendet: innholdsskaping i en alternativ metaverse-verden.
«yung algorithm», en annen deltaker, presenterte et AI-basert spøkefullt telefonsystem. Han ringer personer han mener er «svindlere» eller selger noe på nett, og sender direkte sendinger av samtalene. «Alle de ledende AI-modellene er dårlige til å føle seg menneskelige. De er bare gode til å booke ting,» sa han. «Derfor driver jeg med dette – for å vise hvor lite menneskelige de egentlig er.»