Ditt nabolag kan påvirke aldringen på cellenivå

Forskere har avdekket at forholdene i nabolaget vårt kan påvirke aldringen på cellenivå. En ny studie publisert i tidsskriftet Social Science and Medicine viser at personer som bor i områder med få sosiale og økonomiske muligheter – som arbeidsplasser og stabil bolig – har større sannsynlighet for å ha høye nivåer av CDKN2A RNA, et mål på cellulær aldring.

«Helsen vår formes ikke bare av individuelle valg, men også av miljøet vi lever i,» sier Mariana Rodrigues, doktorgradsstudent ved New York University’s School of Global Public Health og hovedforfatter av studien. «Denne studien tyder på at strukturelle forhold kan bli biologisk forankret og påvirke aldringen over tid.»

Faktorer som grønne områder, ren luft, arbeidsplasser, ressurssterke skoler og rimelig bolig har betydning for velværet vårt. Tidligere forskning viser at personer som bor i områder uten slike muligheter, har høyere risiko for kroniske sykdommer og kortere levealder. Men hvordan påvirker nabolaget helsen vår på cellenivå?

Når celler eldes, slutter de å dele seg, men forblir metabolsk aktive og skiller ut stoffer som fremmer betennelse. Disse cellulære endringene er knyttet til svakhet og aldersrelaterte sykdommer. Mål på cellulær aldring inkluderer:

• CDKN2A RNA-nivåer: involvert i å stoppe celledeling
• DNA-skaderespons: gjenspeiler genomisk ustabilitet
• Sekretoriske fenotyper knyttet til aldring: aktiverer inflammatoriske prosesser

For å undersøke sammenhengen mellom nabolagsfaktorer og cellulær aldring, analyserte forskerne data fra 1 215 amerikanske voksne i Midlife in the United States (MIDUS)-studien. Studien inkluderte blodprøver som målte fire molekylære markører for cellulær aldring. I tillegg vurderte de nabolagsmuligheter basert på deltakernes bosted ved hjelp av Childhood Opportunity Index 3, som beregner 44 lokasjonsspesifikke mål for utdanning, helse, miljø og sosiale og økonomiske ressurser.

Resultatene viste at personer som bor i nabolag med få muligheter, hadde betydelig høyere nivåer av CDKN2A RNA – selv etter å ha tatt hensyn til andre sosioøkonomiske, helsemessige og livsstilsfaktorer. Sammenhengen mellom nabolagsmuligheter og CDKN2A-uttrykk var sterkest knyttet til sosiale og økonomiske faktorer. Dette tyder på at cellulær aldring kan drives av lav sosioøkonomisk status i nabolaget, snarere enn mangel på utdanning, helse eller miljøfaktorer.

«Stressorer knyttet til inntekt, arbeid og bolig er ikke tilfeldige, men vedvarende forhold som former hverdagen,» sier Adolfo Cuevas, førsteamanuensis i sosial- og atferdsvitenskap ved NYU School of Global Public Health og seniorforfatter av studien. «Våre funn tyder på at kronisk stress forårsaket av økonomisk fattigdom og begrenset mobilitet kan være den primære driveren for cellulær aldring.»

Forskerne håper fremtidige studier kan identifisere samfunnsfaktorer som kan redusere helserisikoen og undersøke hvordan nabolagsforhold påvirker aldring over tid. Dette kan bidra til å avdekke kritiske perioder for eksponering. Likevel understreker de at mange miljøfaktorer som påvirker helsen er strukturelle – «ikke noe vi kan fikse som enkeltpersoner, men noe samfunnet må adressere», ifølge forskerne.