Ekstrem hetebølger er dødelige – selv når fuktigheten ikke er 100%

De siste årene har hetebølger blitt stadig mer intense og langvarige, men en ny studie avslører at de er enda farligere enn tidligere antatt. Forskere har lenge brukt våtkuletemperatur – en kombinasjon av varme og fuktighet – som mål på hvor effektivt menneskekroppen kan kjøle seg ned. Når svetten ikke lenger fordamper, stiger kroppstemperaturen ukontrollert, og i verste fall kan det bli dødelig.

Tidligere ble 35 °C våtkuletemperatur ansett som grensen for menneskelig overlevelse. Dette tilsvarer 95 °F ved 100 % luftfuktighet. Slike forhold har vært observert kortvarig, men aldri lenge nok til å forårsake store dødsfall – eller det trodde man i hvert fall.

En farligere virkelighet

En ny studie publisert i Nature Communications utfordrer imidlertid denne antagelsen. Forskerne bak studien, ledet av klimaforsker Sarah Perkins-Kirkpatrick ved Australian National University, har utviklet en ny modell kalt HEAT-Lim som tar hensyn til menneskets fysiologi.

Teamet analyserte seks dødelige hetebølger: Saudi-Arabia (2024), Bangkok (2024), Phoenix (2023), Mount Isa (2019), Karachi (2015) og Sevilla (2003). Med unntak av Mount Isa, var hver av disse hendelsene knyttet til tusenvis av dødsfall på grunn av hjerte- og lungesykdommer som ikke tidligere ble tilskrevet hete.

Den gamle våtkuletemperatur-modellen tok hovedsakelig hensyn til lufttemperaturen, noe som førte til at dødeligheten ble undervurdert. Den nye modellen, som tar høyde for hvordan kroppen reagerer på varme, avslører imidlertid en langt mer alarmerende situasjon.

Uutholdelige forhold for eldre

Forskerne fant at alle seks hetebølgene inneholdt perioder der forholdene ville vært umulige å overleve for eldre mennesker som oppholdt seg i direkte sollys. I to av tilfellene var situasjonen spesielt kritisk:

• Phoenix, 2023: Ingen mengde skygge ville ha vært nok til å redde personer over 65 år.
• Karachi, 2015: I tillegg til eldre, opplevde også personer mellom 18 og 35 år uutholdelige forhold i full sol. Hendelsen resulterte i over 2 000 dødsfall.

«Da jeg så resultatene, tenkte jeg bare ‘faen’ – jeg hadde ikke forventet å se dette, spesielt ikke når man zoomer inn på enkeltbyer,» uttalte Perkins-Kirkpatrick til The Guardian.

Hva betyr dette for fremtiden?

Studien reiser et alvorlig spørsmål: Hvis dagens hetebølger allerede er så dødelige, hvordan vil situasjonen se ut når temperaturen stiger ytterligere to til tre grader?

Perkins-Kirkpatrick understreker at dagens modeller for å måle hetebølgers dødelighet er utilstrekkelige. «Vi har ofte definert hetebølger utelukkende basert på temperatur, delvis på grunn av tilgjengelige data,» forklarer hun. «Men ved å bruke en modell som tar hensyn til hvordan kroppen fungerer, får vi et mye bedre bilde av hvor farlige disse hendelsene faktisk er.»

Forskerne håper funnene vil føre til bedre varslingssystemer og tiltak for å beskytte sårbare grupper, som eldre og personer med underliggende helseplager.

«Hvis det allerede skjer nå, hva vil da en fremtid som er to eller tre grader varmere innebære?» – Sarah Perkins-Kirkpatrick