En ny studie tyder på at Melkeveien kan inneholde restene av en ukjent, gammel galakse som ble oppslukt for milliarder av år siden. Forskerne har kalt den «Loki» – oppkalt etter den norrøne guden – og mener den kan gi ny innsikt i hvordan galakser dannes og utvikler seg.

Studien, publisert i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, beskriver Loki som en dverggalakse – en mindre galakse med bare noen få milliarder stjerner, sammenlignet med de hundrevis av milliarder i en fullstendig galakse som Melkeveien. Dverggalakser er ofte uregelmessige i formen og kan dannes gjennom kollisjoner eller påvirkning av mørk materie.

Hvordan ble Loki oppdaget?

Forskerne analyserte 20 stjerner i Melkeveiens galaktiske skive, det flate området der de fleste stjernene befinner seg. Ved å sammenligne deres kjemiske sammensetning med stjerner og andre dverggalakser i galaksens ytterkanter, fant de spor av flere kosmiske eksplosjoner – som supernovaer og sammenslåinger av nøytronstjerner – men ingen tegn til eksplosjoner fra hvite dverger.

Hvite dverger er de tette restene av mellomstore stjerner, som Solen, og tar milliarder av år å dannes. Fraværet av slike eksplosjoner tyder på at stjernene stammer fra en kortlivet dverggalakse som aldri rakk å danne hvite dverger.

Mystisk bevegelsesmønster

En annen oppsiktsvekkende oppdagelse er at stjernene ikke beveger seg i samme retning. Elleve av dem følger en prograd bane, altså i samme retning som Melkeveiens rotasjon, mens ni har en retrograd bane, motsatt retning. Forskerne mener dette kan forklares med at Loki ble oppslukt da Melkeveien fortsatt var ung og kaotisk, noe som ville ha forstyrret stjernenes baner.

«Dette funnet gir oss et unikt vindu inn i hvordan Melkeveien har vokst seg stor gjennom å sluke mindre galakser,» sier hovedforfatteren av studien.

Forskerne håper videre studier av Loki og lignende funn kan kaste lys over hvordan de første stjernene og galaksene ble dannet, samt rollen mørk materie spiller i galaksedannelse.

Kilde: Futurism