Kevin Warsh: Den neste sentralbanksjefen som kan sikre Fed’s uavhengighet?

Kevin Warsh ventes snart å bli godkjent av Senatet som ny styreleder i Federal Reserve, noe som vil gjøre ham til en av verdens mektigste sentralbankledere. Men da han tidligere i år møtte Senatets bankkomité for bekreftelseshøringen, ble han stilt et avgjørende spørsmål: «Kommer du til å bli presidentens marionett?» spurte republikansk senator John Kennedy fra Louisiana.

Spørsmålet reflekterer det presset president Donald Trump har lagt på sentralbanken for å senke rentene, med dagens styreleder Jerome Powell som hyppig mål for Trumps kritikk. Samtidig reiser det tvil om Warshs tidligere standpunkt i inflasjonsspørsmålet. Tidligere var Warsh kjent som en «høk» som gikk inn for høyere renter for å dempe inflasjon og motsatte seg Fed’s nye krisehåndteringsverktøy etter finanskrisen i 2008. Nå har han imidlertid støttet rentekutt, noe Trump har etterlyst for å stimulere økonomien.

Warsh har også blitt kritisert for sine tette bånd til finansnæringen, der han tidligere jobbet. Demokratiske senatorer som Elizabeth Warren har pekt på interessekonflikter knyttet til hans eiendeler, selv om han har lovet å kvitte seg med dem dersom han blir styreleder. Som forskere som studerer sentralbanker og finanspolitikk, forstår vi hvorfor skepsisen til Warsh har vært vedvarende. Likevel mener vi at hans bakgrunn i finanssektoren kan styrke hans tidligere «høk»-holdninger og føre til større uavhengighet fra Trump når det gjelder inflasjon og renter.

Hva betyr Warshs bakgrunn for Fed’s uavhengighet?

Dersom Warsh blir bekreftet som styreleder, vil han sammen med kollegene i Fed’s beslutningsorgan få stor makt. Sentralbanken fastsetter ikke bare den viktige styringsrenten, men forvalter også en balanse på 6,7 billioner dollar, hovedsakelig i statsobligasjoner. Dette påvirker langsiktige lånekostnader og har vidtrekkende konsekvenser for økonomien, fra matvarepriser til boliglån.

Warsh har erfaring både fra regjeringen, Fed og finansnæringen. Han har jobbet i investeringsbanken Morgan Stanley og hedgefondet Duquesne Capital, der han utviklet seg i en bransje som tradisjonelt foretrekker stram pengepolitikk. Lav inflasjon og høye renter anses som gunstig for bankenes profittmarginer og aksjekurser, selv om det kan gå på bekostning av sysselsettingen. Under finanskrisen i 2008 uttrykte Warsh seg tydelig om inflasjon som et «valg» – et resultat av dårlig politikk snarere enn strukturelle krefter. Han stilte også spørsmål ved Fed’s massive obligasjonskjøp, som var ment å stimulere økonomien og redusere arbeidsledigheten ved å presse ned langsiktige renter.

«Warsh’s tidligere uttalelser tyder på at han kan bli en sterk forsvarer av Fed’s uavhengighet, særlig når det gjelder inflasjonskontroll.»

Selv om Warsh har endret standpunkt i takt med politiske vinder, kan hans bakgrunn i finansnæringen bidra til å forankre ham i en mer tradisjonell pengepolitisk tilnærming. Dette kan i sin tur begrense Trumps innflytelse på sentralbankens beslutninger, noe som er avgjørende for å opprettholde tilliten til det amerikanske pengesystemet.