Klimakampen kan for tiden oppleve medvind, men lidenskapen, motet og kreativiteten som har preget klimabevegelsen i flere tiår, er fortsatt like sterk. Leger fortsetter å ta vare på pasientenes helse på en endret planet, og givere leter etter nye midler for å finansiere avgjørende klimaprosjekter og rettferdighetsarbeid. Kommunikasjonsfolk deler informasjon på kreative måter og driver kulturell endring, ett menneske av gangen.

I forbindelse med Earth Month har Grist vært i kontakt med klimaforkjempere over hele USA for å høre hvordan de holder motivasjonen oppe og fortsetter å drive arbeidet framover. Deres svar viser at fremgang fortsatt er mulig, og inspirasjonen kommer i mange former.

Intervjuene ble gjennomført via e-post og er lett redigert for klarhet og lengde.

Hva driver klimaforkjempere?

Gaurab Basu: Fra global helse til klimahandling

Gaurab Basu er allmennlege og assisterende professor ved Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School og Harvard T.H. Chan School of Public Health. Han leder arbeidet med å integrere klimaundervisning i medisinstudiet og forsker på klimarelaterte helseutfordringer og helsefordelene ved klimatiltak, både i USA og internasjonalt.

Hva fikk deg til å begynne med klimatiltak?

Rapporten fra FNs klimapanel i 2018 var et vendepunkt for meg. Jeg hadde tilbrakt karrieren min på å studere global helseulikhet og hvordan sosiale systemer i USA påvirket helse og sykdom. Denne rapporten gjorde det klart at klimaendringer lå til grunn for alt jeg brydde meg om, både profesjonelt og personlig. Den forandret meg fundamentalt, min forståelse av verden og mitt ansvar.

Fra den dagen har jeg jobbet for å integrere klimatiltak i alle deler av arbeidet mitt.

Hvordan har klimakampen endret seg de siste fem til ti årene?

Vi har skapt en enestående bevegelse for klimahandling de siste årene. Jeg har aldri sett så mange mennesker engasjert i å beskytte planeten vår – og forankret i vårt ansvar for å verne folkehelsen og vitaliteten til fremtidige generasjoner.

Vi har gjort stor framgang i å få folk til å forstå at klimaendringer er et helseproblem. Samtidig har vi opplevd en enestående avvisning av vitenskap og en ekstraordinær tilbakegang på den framgangen vi hadde gjort. Mye av det jeg tok for gitt – finansiering av vitenskap, medisin og internasjonal bistand – har fått meg til å sette pris på hvor ekstraordinære framskrittene vi har oppnådd gjennom disse finansieringsstrømmene virkelig har vært.

Jeg har ingen illusjoner om utfordringene som ligger foran oss, men jeg tror dypt på at vi kan katalysere en ny æra der vi igjen finansierer vitenskap, skaper varige politiske løsninger og tar stolthet i å beskytte planeten og menneskene.

Så mange mennesker legger hodet i bløt og presser framover, til tross for utfordringene. Hva er ditt beste råd for å holde motivasjonen oppe og gjøre en forskjell?

Kilde: Grist