TORONTO — Ved Global Progress Action Summit i Toronto samlet verdens ledende sentrum-venstrepolitikere seg for å diskutere sin fremtid. Konferansen ble markedsført som en «progressiv versjon av CPAC» – det høyreradikale møtet som har blitt et samlingspunkt for populistiske konservative over hele verden.

Møtet ble innledet og avsluttet av tidligere amerikansk president Barack Obama og Canadas statsminister Mark Carney. Deltakerne stod overfor en utfordring: Hvordan kan liberale partier håndtere den vedvarende makten til høyresiden, som stadig tiltrekker seg store velgermasser?

Konferansen viste at sentrum-venstre nå erkjenner at de tidligere optimistiske antakelsene om at høyresidens innflytelse ville avta, ikke holder. Verken Joe Bidens presidentperiode eller høyresidens valgnederlag i land som Frankrike og Polen har bremset utviklingen.

«Det er klart at demokratene ikke kan behandle dette som en tilfeldig anomali eller et selvrettende problem,» sa Pete Buttigieg, tidligere transportminister under Biden og mulig presidentkandidat i 2028, til Vox under konferansen.

Men hvordan kan sentrum-venstre konkurrere effektivt når høyresiden dominerer den politiske debatten? Konferansen avslørte at det ikke finnes noen enkel løsning. Deltakerne innrømmet at de ikke har noen klar strategi for å gjøre sine egne land mer likt Canada – der sentrum-venstre har regjert i elleve år uten store utfordringer fra høyresiden.

I stedet for å forsøke å utrydde høyresiden fullstendig, fokuserer liberale nå på å møte den på egne premisser. Det betyr å omdefinere hva «seier» innebærer: Ikke lenger å knuse motstanderne, men å overgå dem innenfor rammene av det nye politiske landskapet.

Neera Tanden, president i Center for American Progress (en av konferansens arrangører), oppsummerte dette perspektivet: «Dette er selve formålet med dette arbeidet.»

Konferansen viste at sentrum-venstre nå aksepterer at høyresiden er en varig del av det politiske bildet. Utfordringen blir dermed å utvikle strategier som kan sikre liberale partier en konkurransedyktig posisjon – ikke bare i valgkamper, men også i den langsiktige kampen om velgernes tillit.

Kilde: Vox