Religiøs høyreside taper terreng etter Trumps år

Etter fire år med Donald Trumps presidentperiode, og med en ny periode på vei, har den religiøse høyresiden i USA forventet stor innflytelse. Likevel tyder ny forskning på at deres visjon for et mer religiøst Amerika ikke har fått den tilslutningen de håpet på.

Religiøse ledere samles for nasjonal bønn

Denne helgen samles kristne ledere og regjeringsrepresentanter på National Mall i Washington, D.C., for en stor bønnshendelse. Arrangementet, kalt Freedom 250, er en del av feiringen av USAs uavhengighetsdag 4. juli og skal markere en «gjeninnvielse av landet som én nasjon under Gud».

Bakgrunnen for dette er den økende religiøse retorikken i amerikansk politikk, spesielt under Trumps andre presidentperiode. Innenfor regjeringen har forsvarsministeren for eksempel framstilt krigen i Iran og amerikansk militæraksjoner som guddommelig godkjent. Utenfor statsapparatet har samarbeidet mellom kirke og stat ofte beveget seg på grensen til avgudsdyrkelse.

Golden Trump-statuer og religiøs hyllest

Noen konservative pastorer har reist gullstatuer av Trump, til tross for at de hevder det ikke har noen forbindelse til det bibelske gullkalvet. Andre legger hendene på presidenten i bønn og sammenligner ham med Jesus. Etter at Trump framstilte seg selv som en «AI-skapende Messias», har mange av disse lederne likevel stått ved hans side – med bare mild kritikk.

Til tross for denne aggressive religiøse retorikken, tyder en ny rapport fra Pew Research Center på at den kristne nasjonalismen ikke har fått fotfeste blant den amerikanske befolkningen. Faktisk viser undersøkelsen at flertallet av amerikanere motsier seg mange av de grunnleggende prinsippene i denne konservative visjonen.

Amerikanere motsier seg kristen nasjonalisme

Rapporten avslører at andelen amerikanere som mener religion får for stor innflytelse i samfunnet, har steget med 19 prosentpoeng på to år. Likevel er ikke reaksjonen på dette nødvendigvis negativ. Omtrent 55 prosent av amerikanerne har fortsatt en positiv oppfatning av organiserte religioners rolle i samfunnet.

Men dette betyr ikke at den spesifikke ideologien til den religiøse høyresiden har fått gjennomslag. Selv om flere nå er oppmerksomme på begrepet «kristen nasjonalisme», er det få som støtter dens kjerneprinsipper. Amerikanerne er fortsatt lojale til prinsippet om et skille mellom kirke og stat, slik Thomas Jefferson formulerte det.

«Mange amerikanere er enige om at religion er en positiv kraft, men de ønsker ikke at den skal dominere offentligheten på bekostning av sekularisme,» sier forskere bak rapporten.

Religiøs innflytelse øker – men ikke på kristen-nasjonalistisk vis

Undersøkelsen viser at mens religion generelt oppleves som en positiv kraft, er det få som ønsker en stat som styres etter religiøse prinsipper. Dette står i sterk kontrast til håpet om at Trumps presidentperiode skulle styrke den kristne høyresidens innflytelse.

I stedet for å vinne tilslutning, har den religiøse retorikken i mange tilfeller ført til motstand. Mange amerikanere opplever at grensen mellom religion og politikk blir stadig mer uklart, og dette skaper bekymring.

Konklusjon: En splittet nasjon

Mens den religiøse høyresiden fortsetter å kjempe for sin visjon om et mer gudfryktig Amerika, tyder tallene på at de fleste amerikanere foretrekker en mer balansert tilnærming. Skillet mellom kirke og stat forblir en sentral verdi, og den økte religiøse retorikken har ikke ført til den ønskede politiske og kulturelle endringen.

For de konservative lederne som har stått så nær president Trump, kan dette være en påminnelse om at ikke alle deler deres entusiasme for en mer religiøst styrt stat.