Velkommen til Spillfeltet, en ukentlig spalte der redaksjonen i The A.V. Club deler sine opplevelser med spill, fra videospill og pinball til brettspill. Hver lørdag analyserer skribentene Garrett Martin og Elijah Gonzalez ukens spillvalg, og andre faste bidragsytere og gjester vil også dukke opp innimellom. Men vi er like interessert i hva du spiller – derfor er dette en åpen diskusjon der alle typer spill er velkomne.
Denne ukens gjesteskribent er spillskribent Moises Taveras.
Lovish – En moderne hyllest til 8-bit-klassikere
Noen ganger ønsker man seg bare et enkelt plattformspill inspirert av den legendariske 8-bit-æraen – uten frustrasjonen av å tape livet på Bowser’s bro og kaste kontrollen i veggen. Lovish leverer nettopp dette. Til tross for at spillet presenteres som en lett parodi på den gamle skolen, klarer det å levere ekte 2D-plattform-action.
Du styrer Sir Solomon, en selvrettferdig «klump» som skal redde en prinsesse fra en demonisk hersker (hun ser ut til å ha det ganske bra med sin nye kjæreste). Spillets rammefortelling er humoristisk, men selve plattformingen er solid og utfordrende. Hvert nivå er designet som en enkelt skjerm, med en jevn progresjon fra enkle til vanskelige utfordringer – feller, dansende klovner og boss-kamper som krever litt strategi.
Til å begynne med er verktøysettet enkelt (du kan hoppe og slå med to knapper), men raskt låser du opp nye gjenstander som gir alternative måter å navigere gjennom nivåene på. Spillet kombinerer den klassiske plattformfølelsen med Super Meat Boys raske tempo, der du farer gjennom dusinvis av nivåer på kort tid. Ønsker du å ta det roligere? Det er muligheter for det også, med utfordringer som belønner pasifisme og skjulte skatter.
Selv om spillets humor ikke alltid treffer og protagonisten kan være irriterende (bevisst, men likevel), leverer Lovish det viktigste: det er gøy å hogge seg gjennom tegneserieaktige skurker. [Elijah Gonzalez]
Dosa Divas – Et RPG med kaotisk familiehistorie
I Dosa Divas, det nyeste RPG-et fra Outlerloop Games, står familiedynamikken i sentrum – og den er såpass ødelagt at den nesten blir underholdende. Spillets helter, Samara og Amani, er på overflaten sympatiske, men de fortsetter studioets tradisjon med komplekse protagonister. I løpet av spillet avdekkes det at heltene ikke er mindre ødelagte enn søsteren Lina, som har ødelagt matlagingen i hjemlandet deres.