En ikonisk, men omstridt stemme i filmverdenen
Rex Reed, en av USAs mest kjente og omstridte filmkritikere, er død 87 år gammel. Han døde tidligere på morgenen i sin leilighet i Manhattan etter kort tids sykdom, ifølge opplysninger fra The New York Times tirsdag. Dødsfallet ble bekreftet av hans presseagent Sean Katz og vennen William Kapfer.
Fra gjennombrudd til legende
Reed etablerte seg som en sentral skikkelse innen filmkritikken på 1960- og 70-tallet, en tid da sjangeren utviklet seg fra saklig rapportering til en form for kunst i seg selv. Sammen med ikoner som Pauline Kael formet han kritikkens rolle og påvirket hvordan filmskapere og publikum forsto film.
Hans anmeldelser var kjent for sin skarpe penn, ofte med både ros og brutal kritikk. Han kunne både løfte frem lovende filmer og knuse håpefulle prosjekter med få nådefulle ord.
Et liv i rampelyset
Reed begynte sin karriere som skuespiller før han gikk over til kritikerrollen. Han skrev for flere store publikasjoner, men ble særlig kjent for sine bidrag til The Observer, der han jobbet siden 1987 – med et kort opphold i 2017 etter en midlertidig avskjedigelse. Hans siste anmeldelse var for filmen Truth Treason i 2025.
Arv og innflytelse
Reeds innflytelse strakte seg langt utover avisens spalter. Han var en hyppig gjest på TV og radio, og hans meninger veide tungt i filmindustrien. Selv om han ofte var omstridt, anerkjente mange hans ærlighet og evne til å formidle en film opplevelse på en måte som engasjerte leserne.
«Reed var en kritiker som aldri var redd for å si sin mening. Han formet filmkritikken på en måte få har klart å gjøre like sterkt.»
Et liv i rampelyset og kontroverser
Gjennom sin karriere ble Reed både beundret og kritisert for sin direkte stil. Noen kalte ham en fornyer av sjangeren, mens andre så på ham som en altfor hard dommer. Uansett var han en skikkelse som ikke lot seg overse.
Reed etterlater seg en arv som en av de mest innflytelsesrike filmkritikerne i amerikansk historie. Hans bidrag vil fortsette å inspirere og utfordre nye generasjoner av kritikere.
Relaterte artikler
Anmeldelse: «Gun-Che (Colony)» – en lovende zombie-horror som aldri leverer
Initially intriguing before it spirals into repetitive claptrap, Yeon Sang-ho’s “Gun-Che (Colony)” is one of those horror films that is propelled sole...
John Travoltas filmdebut en katastrofe: «Propeller One-Way Night Coach» faller gjennom
Though it may technically qualify as one on paper, John Travolta’s disastrous directorial debut, “Propeller One-Way Night Coach,” is not a movie. This...
15 filmdetaljer du aldri har tenkt over – men som endrer opplevelsen
Making movies involves a lot of people, something everyone already knows. Yet this clashing of minds creates a lot of incredible stories, both intende...
De mest unødvendige regissørversjonene av filmhistoriens største filmer
The director’s cut of a movie is, at least in terms of expectation from the audience, the true form of a film when compared to its theatrical release....
15 komedier som aldri ville blitt laget i dag
Comedy changes faster than almost any other genre because every generation has different boundaries, sensitivities, and ideas about what feels accepta...
15 filmer som først ble store etter kinovisning
Not every classic movie was a success during its original theatrical run. But years later, many of those same movies found new life through VHS, DVD r...
Trump avviser påstand om at han liker pressekonferanser: «Jeg gjør det ikke!»
President Donald Trump shut down the notion he enjoys press gaggles, telling Fox News’ Sean Hannity his frequent meetings with journalists are meant t...
Anmeldelse av ‘Well, I’ll Let You Go’: Et skjult mesterverk om sorg og taushet
When a playwright tells a truly great story, it’s often difficult to review what’s happening on stage. The pleasure comes from watching that story unf...