Robby og Whitakers siste skift: En sesong preget av usikkerhet og oppgjør

Serien The Pitt er bygget rundt sitt sanntidsformat, men det er lett å glemme at det også er en serie som stort sett foregår på én eneste lokalitet. Da Robby for noen episoder siden skjelte ut Samira, ropte han: «Du må se på disse veggene som en kraftbarriere. Du kan ikke slippe noe inn.» Serien følger stort sett dette prinsippet – unntatt i premierer og finaler, når barrieren faller og den virkelige verden brått trenger inn.

Det gjør det ekstra rørende å se Whitaker kjøre avgårde etter endt skift med et smil. Det er én ting å høre ham snakke om det vennskapelige forholdet til Amy, men noe helt annet å se ham hilse på babyen hennes og klatre inn i bilen som om han var en del av familien. Vi vet jo at legene har liv utenfor akuttmottaket, men å se dem i handling er – på beste måte – som å knuse en illusjon.

Denne illusjonen knuses ikke bare for oss, men også for Robby. Etter en sesong med å unngå åpenhet om hva som egentlig plager ham, kommer han omsider med en stor avsløring: Da han var i begynnelsen av sin karriere, trodde han han ville vært gift med to barn på college nå. Men han fant aldri tid eller den rette personen. Nå er han i femtiårene, bor alene og definerer seg utelukkende gjennom jobben sin.

Han skammer seg ikke over at å være en god lege er en del av identiteten hans, men han frykter at det er den eneste delen. Hva har han egentlig uten akuttmottaket? Sett i ettertid gir det fullstendig mening at dette er en sentral bekymring for Robby – en bekymring som knyttes til alt fra det anstrengte forholdet til Jake, det uforpliktende forholdet til Noelle og den anspente historien med Collins, samt avsløringen om hennes abort i fjor.

Da Robby kalte huset sitt for en «svingende ungkarsleilighet», hørtes det ut som en billig vits. Men det vemodige uttrykket i ansiktet hans da Whitaker kjører avgårde, tyder på at det ligger mye dypere og mer sorgfullt under overflaten enn vi har fått med oss så langt.

All gjentakelsen og utsettelsen fra forrige uke blir erstattet av noe som føles langt mer konkret og gripbart. Det er en fantastisk scene for Robby i en episode full av sterke øyeblikk. Likevel er det ikke like interessant for Samira, personen han åpner seg ovenfor. Mens Robbys langsomme oppgjør har fått stor plass gjennom hele sesongen, har Samiras utvikling stort sett vært i periferien. Avsløringen om at hun har brutt all kontakt med moren sin, skjedde for eksempel helt utenfor skjermen. (Hun tok fortsatt imot morens samtaler i morges.)

Men da Variety nylig avslørte at Supriya Ganesh ikke kommer tilbake neste sesong, blir det klart at Samira og Robby aldri var ment å være likestilte motsetninger. Hun er ment å være hans speilbilde – en annen arbeidsnarkoman som risikerer å ofre sitt private liv for yrkesmessig dedikasjon.