En mann med mange ansikter – ingen av dem positive
Donald Trump framstår i mange former, men ingen av dem er sympatiske. Han er en selvopptatt narsissist med en uendelig strøm av selvtilfredshet; en forretningsmann som har mislyktes gjentatte ganger, med seks konkurser på samvittigheten; en påstått seksuell overgriper som har innrømmet sin «mestring» til journalister og blitt anklaget for brutal seksuell vold mot sin første kone. Han er en dømt forbryter, funnet skyldig av en New York-domstol i flere tilfeller av falsk regnskapsføring, og en tidligere president som ulovlig tok med seg hemmeligstemplede dokumenter til sitt feriested i Palm Beach etter nederlaget i 2020-valget.
Trump står også bak anklager om sammensvergelse for å bedra USA og hindre en offisiell prosess, i et forsøk på å forhindre maktoverføringen til den demokratiske kandidaten Joe Biden – som klart vant valget. Psykologisk sett er han dessuten ute av stand til systematisk, organisert eller rasjonell tankevirksomhet. Tony Schwartz, som skrev boken The Art of the Deal på Trumps oppdrag, har uttalt at det var umulig å gjennomføre en strukturert samtale med ham, fordi Trump ikke klarte å holde fokus på én tanke i mer enn noen få minutter. Schwartz har også tatt delvis ansvar for å skape det villedende bildet av Trump som en rasjonell tenker – et bilde som fortsatt lever i beste velgående.
Midtvalget: Demokratiet i fare?
Men det er ikke Trumps personlighet eller kriminelle bakgrunn som er hovedfokuset akkurat nå. Det avgjørende spørsmålet er hvordan mellomvalget vil påvirke det amerikanske demokratiet. Vil systemet klare å motstå forsøkene på å undergrave det – eller er det i ferd med å bli alvorlig svekket, eller til og med fullstendig utslukket av Trumps innflytelse?
Jeg har tidligere beskrevet Trump som en destruktør, bevisst eller ubevisst. Hans mål er å ødelegge alle positive aspekter ved det amerikanske prosjektet, på tvers av alle samfunnsområder. Men det finnes også en form for «redning» i hans personlighet – om man kan kalle det det. Trump er, etter min mening, i bunn og grunn en feiging, med dype og plagsomme frykter. Han kan opptre brutal når det er lett og trygt, men ikke når risikoen er stor.
Det er slående at han ikke våger å stå opp mot makter som Vladimir Putin eller Xi Jinping – særlig Putin, som er den mer hensynsløse av de to. Forestill deg en amerikansk president som er på nippet til å sende avgjørende missiler til Ukraina, bare for å la seg overtale av Putin i en telefonsamtale til å avlyse avgjørelsen! Trump kan derimot angripe små, forsvarsløse båter i Karibia som angivelig transporterer narkotika, og drepe besetningen, eller kidnappe presidenten i det lille og forsvarsløse Venezuela, med få eller ingen konsekvenser.
Trumps strategi: Undergrave tilliten til systemet
Trumps fremste våpen er ikke fysisk makt, men desinformasjon og underminering av tilliten til demokratiske institusjoner. Gjennom påstander om valgfusk, personangrep på motstandere og forsøk på å diskreditere rettsvesenet, prøver han å skape tvil om selve fundamentet for amerikansk demokrati. Hvis velgerne mister troen på at valgene er rettferdige, er demokratiet i realiteten død – uansett hvem som sitter i Det hvite hus.
Midtvalget blir derfor en avgjørende prøve på hvorvidt det amerikanske folk fortsatt stoler på systemet. Hvis Trumps tilhengere klarer å vinne kontroll over viktige delstatsforsamlinger eller kongressen, kan det bane vei for ytterligere forsøk på å begrense velgerettigheter, manipulere valgprosesser eller til og med nekte å godta fremtidige valgresultater.
Kan demokratiet overleve?
Spørsmålet er ikke lenger om Trump er en trussel mot demokratiet – det er hvor stor trusselen er. Hans evne til å mobilisere tilhengere gjennom konspirasjonsteorier og fornektelse av fakta har allerede ført til voldelige opptøyer, som stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Hvis han eller hans allierte får større innflytelse etter mellomvalget, kan konsekvensene bli enda mer alvorlige.
Likevel er det håp. Mange amerikanere har vist seg villige til å stå opp mot Trumps forsøk på å undergrave demokratiet. Domstoler har avvist hans påstander om valgfusk, og velgere har i økende grad vendt seg mot hans retorikk. Men kampen er ikke over. Demokratiet er ikke selvsagt – det må forsvares hver eneste dag.
«Demokratiet er ikke en selvfølge. Det er noe vi må kjempe for, hver dag.» – Ukjent amerikansk borger