AI-chatboter kan undergrave advokats privilegie – domstolene krever nå innsyn

Amerikanske myndigheter har lenge hatt lett tilgang til data fra store teknologiselskaper. Ring-dørklokker har for eksempel gitt Los Angeles-politiet mulighet til å hente inn videomateriale fra kunder uten domstolsavgjørelse, mens FBI kan utvinne metadata fra iPhones for å lese innhold i Signal-meldinger. Nå har en ny rettsavgjørelse i USA føyet AI-chatboter til listen over systemer som myndighetene kan kreve innsyn i.

En føderal dommer i New York har fastslått at AI-chatboter ikke er omfattet av advokats privilegie. Avgjørelsen kom i forbindelse med en rettssak mot Brad Heppner, tidligere styreleder i GWG Holdings, som ble tiltalt for verdipapir- og wirefraud. Heppner hadde brukt Anthropics chatbot Claude til å generere rapporter som ble brukt i sin egen forsvarssak.

Problemet oppstod da retten bestemte at informasjonen Heppner delte med Claude ikke er beskyttet av advokats privilegie. Som følge av dette må han nå levere ut 31 dokumenter generert av AI til retten. Dommer Jed Rakoff begrunnet avgjørelsen med at det ikke eksisterer noen advokatsrelasjon mellom en AI-bruker og en plattform som Claude.

Hva betyr dette for andre?

Avgjørelsen har stor betydning for alle som bruker AI-chatboter i juridisk sammenheng. Dommeren presiserte at Claude eksplisitt fraskriver seg ansvar for å gi juridisk rådgivning, og at chatboten selv anbefaler brukere å konsultere en advokat for å få korrekt juridisk veiledning.

«Ingen advokatsrelasjon kan eksistere, eller kunne eksistere, mellom en AI-bruker og en plattform som Claude,» skrev dommer Rakoff i sin uttalelse.

Effekten av dommen har allerede nådd advokatkontorer. Advokatfirmaet Sher Tremonte har for eksempel oppdatert sine kontrakter for å varsle klienter om at deling av konfidensielle opplysninger med tredjeparts AI-plattformer kan føre til tap av advokats privilegie.

Ny utfordring for personvern og teknologi

Avgjørelsen kommer på et tidspunkt da stadig flere mennesker bruker AI-chatboter til å lagre og bearbeide sensitive opplysninger. Når slike systemer nå kan bli gjenstand for rettslige undersøkelser, reiser dette nye spørsmål om personvern og datasikkerhet.

Teknologiselskaper har lenge vært under press for å levere ut data til amerikanske myndigheter, enten frivillig eller under tvang. Med denne dommen blir det enda tydeligere at bruk av AI-verktøy i juridiske prosesser kan få utilsiktede konsekvenser.