En anonym kunstner med brukernavnet SHL0MS skapte oppmerksomhet på X (tidligere Twitter) ved å poste et utsnitt av et ekte maleri av den franske impresjonisten Claude Monet. Han hevdet at bildet var generert av kunstig intelligens, og utfordret følgerne til å forklare hvorfor det var dårligere enn et ekte Monet-verk.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentatorer kritiserte det de trodde var en AI-generert versjon av Monets berømte «Vannliljer»-serie, og beskrev bildet som «uforståelig», «kunstig» og «uten sammenheng». Noen mente det lignet en «overivrig kunststudent sitt forsøk» på å etterligne Monets stil. Andre var enda mer direkte: «Det ser ut som dritt, og det er dritt», skrev en bruker.
Men det var en felle. Bildet var ikke AI-generert – det var et ekte Monet-verk, malt rundt 1915 og tilhørende Neue Pinakothek i München. Kunstneren avslørte bedraget i et senere innlegg, noe som førte til en strøm av kommentarer som latterliggjorde de som hadde kritisert bildet uten å undersøke nærmere.
Eksperter veier inn: Hvorfor kunne bildet forveksles med AI?
Blant de mest interessante reaksjonene var kommentarer fra faktiske eksperter. Kunstmaler Kendric Tonn analyserte bildet og konkluderte med at det hadde tydelige kjennetegn på et ekte Monet-verk, selv om det ikke var blant mesterens beste:
«Jeg er uenig i de som sier at bildet mangler dybde – det er en klar plan med vannliljene og et invertert rom med pilen som speiler seg. Maleteknikken ser troverdig ut, selv om den er tynnere enn de fleste Monets jeg har sett. Det kan passe for et svært sent verk, noe dette ville vært hvis det var ekte.»
Andre eksperter pekte på detaljer som maletekstur og komposisjon, som kunne forveksles med kunstig intelligens. Noen mente at Monets sene verk, preget av hans synstap, kunne ligne på det kunstige «glattet» utseendet til AI-generert kunst.
Nettets reaksjon: Fra hån til latter
Mange av de som hadde kritisert bildet, ble latterliggjort for sin «knepen» reaksjon på AI-kunst. Noen kommentatorer kalte det en seier for AI-generert kunst, mens andre så hendelsen som et eksempel på den utbredte skepsisen mot kunstig intelligens i kunstverdenen.
Kunstneren bak bedraget uttalte senere at formålet var å vise hvor lett det er å lure folk med påstander om AI-generert kunst, og hvordan forutinntatte meninger kan føre til uriktige vurderinger.