AI-generert søppel: Skatt på kunstig intelligens for å redde kulturlivet

AI-generert innhold, ofte kalt «AI-slop», har blitt en uunngåelig del av internettets landskap. Det trenger seg inn i alle hjørner av den digitale verden og begynner nå å påvirke det virkelige livet. Forsøk på å forby fenomenet vil trolig mislykkes, mener eksperter.

Men hva om løsningen ikke er forbud, men heller regulering gjennom skatt? Teknologiforsker Mike Pepi foreslår i en kronikk i The Guardian å innføre en såkalt «slop-skatt» på selskaper som produserer eller distribuerer AI-generert innhold.

En skatt for å gjenopprette balansen

Ifølge Pepi ville en slik skatt «gjenopprette balansen i en situasjon der AI-industrien har hentet ut verdier fra menneskelig kreativitet uten å gi noe tilbake». Målet er å sikre økonomisk støtte til kunstnere, forskere og kulturelle institusjoner som har blitt utnyttet som gratis treningsdata for AI-modeller.

«AI-slop er ikke bare irriterende støy», skriver Pepi. «Det er en skadelig manipulering av menneskelig kognitivt arbeid og de institusjonene som støtter det.» Milliarder av AI-genererte kopier av menneskelig kreativitet og tenkning stjeler oppmerksomhet og ressurser fra ekte menneskelige skapere.

Hvordan ville slop-skatt fungere?

Pepis forslag går ut på at selskaper som «produserer eller tilbyr generativt AI-innhold» må betale en årlig avgift på omtrent én prosent av omsetningen. Denne inntekten ville gå til en offentlig kontrollert fond som deler ut midler til kunstnere, forskere og kulturelle institusjoner – de samme gruppene som har blitt brukt som treningsgrunnlag for AI-modellene.

Med en omsetning på flere billioner dollar for de største AI-selskapene, ville en én-prosents skatt generere enorme summer til kulturelle formål. Avgiften er ikke høy nok til å oppfattes som straff, men likevel stor nok til å gi betydelige midler til kulturlivet.

En mer gjennomførbar løsning enn forbud?

Selv om det er usikkert om en slik skatt kan innføres i praksis, mener Pepi at den ville adressere en av de mest skadelige konsekvensene av AI-utviklingen: ødeleggelsen av menneskelig kreativitet og kognitivt arbeid. Andre forslag, som Bernie Sanders’ krav om en «pause» i AI-utviklingen, kritiserer Pepi for å bygge på «dommedagsprofetier» om en fremtidig, bevisst kunstig intelligens – noe han mener er mer science fiction enn realistisk politikk.

«En liten skatt på de verste delene av AI-industrien», skriver Pepi, «kunne utløse en kulturell renessanse.»

Kan dette redde kulturlivet?

Spørsmålet er om en slik avgift ville være nok til å motvirke den massive mengden AI-generert innhold som oversvømmer markedet. Kritikerne vil hevde at skatten ikke vil stoppe problemet, men bare gi mer penger til de som allerede sliter med å konkurrere med AI.

Likevel peker Pepis forslag på et viktig poeng: AI-industrien har i årevis hentet gratis verdier fra menneskelig kreativitet. En liten avgift kunne være en måte å gi noe tilbake – og samtidig sikre at kulturlivet ikke blir fullstendig overskygget av maskinelt generert innhold.