Smarte briller med biometrisk identifikasjon

Forsvardepartementet (DHS) utvikler nå smarte briller som skal gi amerikanske agenter mulighet til å identifisere personer i sanntid ved hjelp av biometriske data. Ifølge journalist Ken Klippenstein, som har fått tilgang til et budsjettdokument fra DHS, skal brillene være klare til bruk innen september 2027.

Disse brillene bygger på eksisterende teknologi med videokameraer og head-up display, men vil kunne hente data fra myndighetenes biometriske registre. Dette inkluderer ansiktsgjenkjenning, gangmønster og iris-scanning. Ifølge budsjettdokumentet skal prosjektet levere «innovativ maskinvare» i form av operative prototyper som gir agenter tilgang til informasjon og biometrisk identifikasjon i felt.

Overvåking med bred anvendelse

Selv om DHS-offentligheten oppgir at brillene primært skal brukes til innvandringskontroll, advarer en anonym advokat i departementet om at teknologien kan få mye videre konsekvenser.

«Det kan framstilles som om vi bare ønsker å identifisere ulovlige innvandrere på gata, men sannheten er at dette rammer alle amerikanere – spesielt demonstranter. Teknologien har anvendelser langt utover innvandringskontroll, og kan brukes til generell overvåking av befolkningen.»

Brillene vil gi agenter mulighet til å identifisere hvem som helst innen synsvidde, spesielt personer som står på en av DHS’ mange overvåkningslister. Dette er bare ett av flere tiltak under Trump-administrasjonen som bidrar til å utvide overvåkingsstaten i USA.

Økende overvåking og datainnsamling

Den amerikanske regjeringen samler inn store mengder data om borgere og organisasjoner, ofte med hjelp fra private aktører som Palantir. Dette selskapet har tidligere blitt kritisert for sin manglende respekt for demokratiske prinsipper, og dets programvare brukes av ICE til å kartlegge deportasjonsmål og lokalisere personer ved hjelp av kunstig intelligens.

ICE har også opprettet en egen enhet som overvåker sosiale medier for å finne personer som kan bli mål for deportasjon. Spørsmålet gjenstår: Vil Kongressen gripe inn for å begrense denne typen overvåking, eller vil de fortsette å være passive?