De siste årene har college-sporten i USA vært preget av økonomisk rot og juridiske kamper. NCAA, som tidligere hadde kontroll over både fotball og basketball, har mistet mye av sin autoritet. Likevel fortsetter basketball-turneringen å være en stor inntektskilde – til tross for at strukturen rundt den er i ferd med å falle fra hverandre.
I stedet for å løse de underliggende problemene, har NCAA nå bestemt seg for å utvide turneringen. Både herre- og dame-turneringen skal øke fra 68 til 76 lag. Avgjørelsen er ennå ikke formelt vedtatt, men ifølge rapporter er det svært sannsynlig at den blir gjennomført.
Men hvem ønsker egentlig flere lag i turneringen? Kritikere peker på at de åtte nye at-large-plassene som skal legges til, vil være svakere enn de lagene som allerede kvalifiserer seg. I tillegg vil utvidelsen føre til logistiske utfordringer, som flere innledende kamper og en mer uoversiktlig turnering.
NCAA hevder at de nye kampene ikke er en del av selve turneringen, men snarere forspill. Likevel er det lite trolig at allmennheten vil ta dem på alvor. De fleste vil fortsatt se på dem som en slags «andre divisjon» – akkurat som dagens play-in-kamper, som sjelden blir inkludert i kontorpoengsystemer eller andre spill.
Utvidelsen vil også føre til flere kamper i mindre kjente arenaer, som «Something-Something Flats» i Utah. I stedet for å styrke turneringen, risikerer NCAA å gjøre den enda mer uoversiktlig og mindre attraktiv for tilskuere og sponsorer.
Spørsmålet er om dette er det rette valget for college-sporten. Med økonomiske problemer og juridiske stridigheter i bakgrunnen, virker det som om NCAA prøver å maskere de underliggende problemene med en større turnering – i stedet for å løse dem.