Den 9. mai 1974 ble amerikansk politisk historie skrevet da Representantenes hus i USA innledet den formelle prosessen for å stille president Richard Nixon for riksrett. Beslutningen kom etter avsløringer om Watergate-skandalen, som hadde rystet tilliten til landets ledelse.
Innledningen av riksrettsprosessen var et direkte resultat av Nixons forsøk på å skjule sin involvering i innbruddet i Det demokratiske partis hovedkvarter i Watergate-bygningen i 1972. Da detaljene gradvis ble kjent, økte presset på Nixon for å gå av.
Saken tok en avgjørende vending 24. juli 1974, da USAs høyesterett avgjorde saken United States v. Nixon. Domstolen fastslo enstemmig at presidenten måtte utlevere lydbåndopptak fra Det ovale kontor, noe som bekreftet hans direkte involvering i dekning av Watergate-affæren.
Disse opptakene, senere kjent som «smoking gun»-beviset, viste at Nixon hadde forsøkt å hindre etterforskningen. Bevisene ble avgjørende for at Representantenes hus vedtok tre riksrettsartikler mot ham i juli 1974.
Under press fra både Kongressen og opinionen, valgte Nixon å gå av som president den 9. august 1974 – den eneste amerikanske presidenten noensinne som har gjort dette. Han ble etterfulgt av visepresident Gerald Ford, som senere benådet ham for eventuelle straffbare handlinger.
Watergate-skandalen og Nixons fall forble et av de mest omtalte kapitlene i amerikansk politisk historie, og satte varige standarder for ansvarlighet og gjennomsiktighet i amerikansk lederskap.