Norsk filmskaper og skuespillere avslører giftige forhold i ny skrekkfilm

En film om identitet og desperasjon

Utseende bedrar ofte. Det gjelder spesielt i en film som *Imposters*. Overfladisk sett er det en skrekkfilm om bokstavelig talt kroppsskifte. Men filmen stiller også spørsmål ved de falske identitetene vi bærer i hverdagen, og hvor desperate vi kan bli for å tro på løgnene vi forteller oss selv om hvem vi er.

En familie i krise

Regissør og manusforfatter Caleb Phillips har skapt en film som utfordrer sjangeren. *Imposters* følger ekteparet Marie og Paul, spilt av Jessica Rothe (*Happy Death Day*) og Charlie Barnett (*Russian Doll*), som opplever foreldrenes verste mareritt da deres spedbarn forsvinner under barnets fødselsdag. Barnet blir funnet raskt – med litt uventet hjelp fra en lokal eksentrisk innbygger – men mistankene vokser når Paul begynner å tvile på om den nye sønnen egentlig er den samme som de mistet.

Filmen utforsker temaer som foreldreskap og ekteskapets utfordringer, samtidig som den serverer en rekke overraskende vendinger. Selv om handlingen i *Imposters* dreier seg om sannheten bak hva som skjedde med sønnen, er filmens kjerne ekteskapet mellom Marie og Paul – et forhold som allerede var anstrengt før hendelsen.

Giftig kjærlighet og identitetstap

Phillips forklarer hvordan filmen speiler hans egne erfaringer: «Jeg synes det er skremmende å se mennesker stå overfor de samme valgene igjen og igjen. Som tilskuer legger jeg merke til mønstre og sykluser. Å se folk ta de samme valgene gang på gang er ganske opprørende for meg. Jeg har ikke opplevd en giftig kjærlighetshistorie i mitt eget liv, men denne filmen kommer hovedsakelig fra mine foreldre og spørsmålet om hvorfor de blir sammen. Det var det jeg bearbeidet mens jeg skrev manuset – hvordan skape noe kult og sjangermessig, samtidig som jeg prøvde å forstå hva det egentlig handler om? På det tidspunktet handlet det om mine foreldre.»

Marie, spilt av Rothe, fremstår som en kvinne som har underordnet sin egen identitet til rollene som kone og mor, uavhengig av om forholdet hun kjemper for er sunt for noen av partene. «For meg og for Marie tror jeg hun virkelig er den hun er, og hvem hun tror hun er, er fullstendig knyttet til ektemannen og barnet sitt,» sier Rothe. «Så når en av disse tingene forsvinner, mister hun fullstendig følelsen av seg selv. Det er noe som er utrolig gjenkjennelig, selv om handlingene hennes og måtene hun går frem på for å få det hun ønsker kanskje ikke alltid er de mest fornuftige – eller det vi alle ville gjort. Det kommer fra et dypere behov og desperasjon.»

Ifølge Phillips sliter også Paul, Maries ektemann, med å definere hvem han er som mann, ektemann og far. «Når identiteten din blir utfordret – noe du kanskje ikke engang er klar over at du har – blir det skremmende,» sier han. «Du må definere deg selv på nytt, og det er en konstant kamp.»

En film som utfordrer sjangeren

*Imposters* er mer enn bare en skrekkfilm. Den er en undersøkelse av menneskelige svakheter, desperasjon og de valgene vi tar når vi står overfor det ukjente. Med en sterk skuespillerprestasjon og en overraskende handling, tilbyr filmen både underholdning og refleksjon.

«Jeg ønsket å lage noe som både var kult og sjangermessig, samtidig som det handlet om det som virkelig betyr noe – hvordan vi definerer oss selv og våre forhold.» – Caleb Phillips, regissør av *Imposters*