Putins propagandister i panikk etter kritikk fra kjendiser

Russlands president Vladimir Putin har lenge vært kjent for sin ubestridte makt og høye popularitet. Men nå viser nye undersøkelser at tilliten til ham er på vei nedover. Ifølge offisielle tall fra den russiske regjeringens eget opinionsbyrå, svarer nå 72 prosent av russerne at de stoler på ham – en nedgang på nesten syv prosentpoeng på to måneder. Likevel er dette fortsatt et nivå som amerikanske presidentkandidater bare kan drømme om.

Men eksilpolitologen Abbas Galyamov påpeker at slike undersøkelser under et grensetotalitært regime først og fremst måler «nivået av frykt». Når russerne blir spurt indirekte om hvem de stoler på, faller Putins tall dramatisk: Bare 29 prosent oppgir ham som en politiker de stoler på, en nedgang fra 35 prosent ved inngangen til året.

Valgfusk og kontroll – men uroen vokser

I september skal Russland avholde valg til statsdumaen. Men systemet er designet for å sikre Putins makt. Etter 26 år som president og statsminister har det russiske politiske systemet perfeksjonert kunsten å rigge valg og holde uønskede kandidater ute. Likevel varsler flere tegn om at uroen er i ferd med å vokse.

Under et nylig direktesendt møte med høytstående tjenestemenn, etterlyste Putin svar på hvorfor makroøkonomiske indikatorer ikke lever opp til forventningene. Til tross for fortsatt militærfinansiering, vokste Russlands BNP med bare én prosent i 2025 – og falt med nesten to prosent i januar og februar i år. Budsjettunderskuddet øker, og oljeinntektene faller, til tross for høyere oljepriser på grunn av krigen i Iran. Dette skyldes hovedsakelig Ukrainas suksess med å ødelegge eller midlertidig slå ut russiske oljelager og raffinerier.

Droneangrep og økonomisk kollaps skaper usikkerhet

De ukrainske angrepene bidrar også til en generell følelse av ustabilitet. Selv offisiell russisk media har rapportert om massive branner etter to bølger av droneangrep mot havnebyen Tuapse i Sør-Russland. Byen er ikke bare en viktig transportknutepunkt, men også en populær badeby. En viral video viser en gråtende russisk kvinne som uttrykker sin frustrasjon: «Jeg ville bare bo ved havet med barnet mitt, men nå er havet ødelagt av oljesøl, og dronene flyr rundt og ødelegger alt.»

Krig mot internett og digital undertrykkelse

Samtidig intensiverer Russland sin krig mot internett – et område som tidligere hadde vært preget av rask digitalisering, spesielt etter koronapandemien. Sensur, blokkeringer og propaganda blir stadig mer omfattende for å kontrollere informasjonsstrømmen og undertrykke kritiske røster. Likevel sprer misnøyen seg blant befolkningen, og kritikk fra kjendiser og vanlige borgere får stadig større oppmerksomhet.

Putins propagandamaskin forsøker desperat å håndtere den voksende motstanden. Men med fallende popularitet, økonomisk krise og økende uro, blir spørsmålet: Kan Kreml holde kontrollen, eller er det begynnelsen på slutten for Putins regime?