Mike Johnson – en svak husets taler med stor innflytelse på Det Hvite Hus

Hver periode som taler i Representantenes hus i USA utvikler seg på sin egen måte – formet av både suksesser og nederlag. Nancy Pelosi er for eksempel kjent for å ha styrt sin majoritet med fast hånd, samtidig som hun overvant interne utfordringer og banet vei for historisk lovgivning som Obamacare.

Paul Ryan og John Boehner klarte også å få gjennom viktige lovforslag, og begge forlot Kongressen for lukrative karrierer etter sin tid som taler. Kevin McCarthy hadde ikke like stor suksess. Han mislyktes i å demme opp for et opprør som endte med at han ble tvunget ut av vervet på gulvet i Representantenes hus. Siden har han ikke klart å sikre seg de prestisjefylte posisjonene tidligere talere har fått etter sin periode.

Mike Johnsons tid som taler skiller seg imidlertid ut fra alle disse. Hans fremste prosjekt har vært å overføre så mye makt og beslutningsmyndighet som mulig til Det Hvite Hus. Dette har resultert i en uvanlig arv – en som preges av maktesløshet.

De siste månedene har det oppstått en merkelig form for tverrpolitisk samarbeid blant frustrerte medlemmer av Representantenes hus. De har benyttet seg av en sjelden taktikk, kalt discharge petitions, for å omgå Johnson og få gjennom lovforslag på egen hånd. Det nyeste av disse lovforslagene retter seg direkte mot Donald Trumps administrasjon på et område MAGA-bevegelsen anser som spesielt splittende: støtte til Ukraina.

Denne utviklingen viser at selv i en polarisert politisk situasjon kan det oppstå uventede allianser når medlemmer av Kongressen føler seg overkjørt av lederskapet. For Johnson har strategien om å overlate makt til Det Hvite Hus imidlertid ført til at han i stor grad har mistet kontrollen over eget kammer.

Mens tidligere talere har etterlatt seg en arv preget av innflytelse og gjennomføringsevne, står Johnson igjen med en rolle som i stor grad har blitt redusert til å være en mellommann for presidentens ønsker. Dette har ikke bare svekket hans egen posisjon, men også underminert troen på at Representantenes hus kan fungere som en uavhengig maktfaktor i amerikansk politikk.