Smeltende isbreer svekker havets evne til å motstå forsuring

Når vi tenker på konsekvensene av smeltende isbreer, er det vanlig å forestille seg stigende havnivå og tilbaketrekkende isstrømmer. Men langs Grønlands kyst pågår det en mer subtil, men likevel betydningsfull forandring som påvirker hvordan havet puster og reagerer på endringer. I Young Sound, en fjord på Grønlands avsidesliggende nordøstkyst, har flere tiårs overvåkning avdekket at smeltevann fra breer ikke bare fortynner saltinnholdet i sjøvannet. Det svekker også havets naturlige evne til å motstå forsuring.

Denne såkalte bufferkapasiteten holder havets pH-verdi i balanse. Når ferskvann tilføres havet, reduseres bufferkapasiteten, noe som gjør kystområdene spesielt sårbare for selv små biologiske og miljømessige endringer. Siden atmosfærisk oppvarming skjer raskest i Arktis, øker smeltesesongen og tilførselen av ferskvann til havet. Resultatet er et kystnært hav som både er en frontlinje for klimaendringer og et laboratorium for å forstå hvordan havets kjemi kan endre seg på uventede måter.

Havets kjemiske sikkerhetsnett

Havets kjemi er naturlig stabilisert av oppløste ioner som fungerer som kjemiske støtdempere. Globalt absorberer havet om lag en firedel av verdens CO₂-utslipp hvert år. Denne opptaket bidrar til å bremse klimaendringene, men til en pris: jo mer CO₂ vannet tar opp, desto surere blir det. Heldigvis er havvannets kjemi naturlig buffret av oppløste ioner – særlig karbonat, bikarbonat og hydroksid – som fungerer som kjemiske støtdempere. Disse negativt ladede ionene, samlet kalt alkalitet, binder seg til de positive hydrogenionene som frigjøres når karbonsyre dannes. Dette holder havets pH relativt stabil sammenlignet med de mer variable forholdene i ferskvannselver og innsjøer.

De polare havområdene spiller en avgjørende rolle i denne balansen og i det globale karbonkretsløpet. Kaldt vann på høye breddegrader tar opp CO₂ fra atmosfæren raskere enn varmt tropisk vann. Likevel er disse områdene også de som endrer seg raskest.

Når smeltevannet møter havet

I 20 år har forskere fra Aarhus Universitet målt saltholdighet, temperatur og karbokjemi i Young Sound. Hvert år i august legger de ut på en to dagers reise til Nordøst-Grønland, der de tilbringer en måned på å seile langs den 90 kilometer lange fjorden for å samle inn verdifulle data.

Figur 1. Den røde linjen viser forskernes rute fra Grønlands innlandsis (y) til Grønlandshavet (z) under årets transekt i Young Sound, Nordøst-Grønland, august 2023. Kilde: Tilpasset fra Henson et al., 2025, https://doi.org/10.1038/s43247-025-02685-4, CC BY-NC-ND 4.0

I løpet av overvåkingsperioden har smeltesesongen blitt lengre, med isfrie forhold som nå varer åtte dager lenger enn for 20 år siden. Breene som tilfører fjorden vann, tynnes og trekker seg tilbake, noe som resulterer i at det hvert år tilføres om lag 5,5 millioner kubikkmeter mer ferskvann til fjorden. Disse endringene har gjort det kystnære havet ferskere og subtilt, men betydelig, endret dets kjemi.

Fjorder som Young Sound har lenge vært kjent som viktige CO₂-sluk. Overflatevannet nær breene har ofte svært lavt CO₂-innhold, men den reduserte bufferkapasiteten gjør havet mer sårbart for ytre påvirkninger. Når ferskvannet strømmer ut i havet, forstyrres den naturlige balansen, og havets evne til å motstå forsuring svekkes ytterligere.

«Dette viser at effektene av klimaendringer ikke bare er globale, men også lokale og kjemiske. Endringene i Young Sound er et varsel om hva som kan skje i andre arktiske kystområder når breene fortsetter å smelte.»
– Forskergruppeleder, Aarhus Universitet

Funnene understreker hvor viktig det er å forstå de langsiktige konsekvensene av smeltende isbreer, ikke bare for havnivået, men også for havets kjemiske balanse og marine økosystemer.