Sosiale medier er dømt til å mislykkes – hva kommer etterpå?

Sosiale medier er bygget på feil grunnmur

Forskning fra Universitetet i Amsterdam avslører at de største problemene på sosiale medier – ekkokamre, maktkonsentrasjon og ekstrem polarisering – ikke skyldes tilfeldigheter eller dårlige algoritmer. De er strukturelt forankret i plattformenes oppbygning, ifølge forsker Petter Törnberg.

Törnbergs funn utfordrer den vanlige oppfatningen om at algoritmer, nyhetsstrømmer eller brukernes søken etter negativitet er roten til problemene. I stedet peker analysen på at selve arkitekturen til sosiale medier skaper en ond sirkel av toksisk atferd. Uten en fundamental redesign av plattformene, vil disse problemene fortsette å eskalere.

Nye studier bekrefter: Ingen quick-fix løsninger

Siden sist intervju med Törnberg, har han publisert to nye vitenskapelige artikler og en forhåndspublisering som utdyper disse funnene. Den første studien, utgitt i PLoS ONE, undersøker ekkokamre ved hjelp av en kombinasjon av agentbasert modellering og store språkmodeller (LLM).

Forskerne skapte AI-drevne personas som simulerer menneskelig atferd på sosiale medier. Resultatene viser at ekkokamre ikke er et resultat av tilfeldigheter, men en logisk konsekvens av hvordan plattformene er designet. Når brukere blir eksponert for innhold som matcher deres eksisterende meninger, forsterkes polariseringen automatisk.

Hvorfor vanlige tiltak ikke fungerer

Törnberg påpeker at de fleste løsninger som foreslås – som algoritmejusteringer, moderering eller endringer i nyhetsstrømmen – bare behandler symptomene, ikke årsaken. Problemet ligger i hvordan sosiale medier er konstruert:

• Maktkonsentrasjon: En liten gruppe brukere dominerer diskusjoner og påvirker hvilke temaer som blir viktige.
• Ekkokamre: Brukere blir eksponert for stadig mer ekstreme versjoner av sine egne meninger, noe som forsterker splittelse.
• Amplifisering av det ekstreme: De mest polariserende stemmene får mest oppmerksomhet, mens moderate stemmer blir oversett.

«Disse dynamikkene er ikke tilfeldige. De er innbakt i systemet,» sier Törnberg. «Uten en grunnleggende endring i hvordan plattformene fungerer, vil problemene fortsette.»

Hva er løsningen? Ingen vet ennå

Törnberg og hans team undersøker nå alternative plattformdesign som kan bryte disse mønstrene. En mulighet er å redesigne hvordan innhold distribueres, slik at brukere blir eksponert for et bredere spekter av meninger fra starten av.

Men per i dag finnes det ingen klar vei fremover. «Vi trenger en revolusjon i hvordan sosiale medier fungerer, ikke bare kosmetiske endringer,» sier Törnberg. «Ellers kommer vi til å leve med disse problemene i overskuelig fremtid.»

«Sosiale medier er ikke bare et speil av samfunnet – det er en forsterker av dets verste sider. Og det er ikke algoritmenes feil. Det er designet som er problemet.»
– Petter Törnberg, Universitetet i Amsterdam

Fremtiden: Hva kommer etter sosiale medier?

Med dagens plattformer ser det ut til at vi er fanget i en ond sirkel. Men Törnbergs forskning åpner for spørsmålet: Hva kommer etter sosiale medier?

Noen eksperter foreslår desentraliserte plattformer, andre mener vi trenger helt nye former for digital kommunikasjon. Uansett – én ting er sikkert: Status quo er ikke holdbar.