AI kan verne urfolksland – men truer også deres rettigheter

Kunstig intelligens (AI) har blitt et viktig verktøy for urfolk over hele verden i kampen mot ulovlig hogst, skogbranner og annen trussel mot tradisjonelle landområder. Samtidig driver datasentre som driver AI-en utviklingen fremover en ny type trussel: de krever enorme mengder vann, energi og kritiske mineraler, ofte hentet fra urfolksområder. Nå står urfolksledere overfor et dilemma: hvordan kan de utnytte AI til beskyttelse uten å bidra til de utvinningsindustriene de har kjempet mot i generasjoner?

En ny studie av Hindou Oumarou Ibrahim, Mbororo og tidligere leder av FNs permanente forum for urfolks spørsmål (UNPFII), belyser både muligheter og utfordringer AI representerer for miljøvern og urfolks rettigheter. Studien peker på risikoer som landgrabbing, overutnyttelse av vannressurser og landdegradering på grunn av AI-teknologiens høye energibehov og behov for kritiske mineraler.

«I generasjoner har urfolk beskyttet verdens mest intakte økosystemer uten satellitter, algoritmer eller annen teknologi,» sier Ibrahim til Mongabay. «AI kan bli en kraftfull alliert i dette arbeidet – men bare hvis det brukes på våre premisser og på en kulturelt tilpasset måte.»

Ibrahim påpeker at AI kan hjelpe urfolk med å overvåke biologisk mangfold, oppdage ulovlig hogst, gruvedrift, skogbranner eller vannforurensning ved hjelp av satellittbilder og sensorer. «Når kombinert med urfolks kunnskap, kan AI bidra til å forutsi klimapåvirkninger, spore dyrelivsbevegelser og styrke arealplanlegging, samtidig som det hjelper med å utvikle raskere tilpasningsstrategier,» legger hun til.

AI i praksis: Fra Amazonas til Arktis

I Katukina/Kaxinawá urfolksreservatet i delstaten Acre i Brasil har lokale agroforestry-agenter brukt AI for å bekjempe avskoging. Reservatet er blant de fem områdene med høyest risiko for avskoging, ifølge en prognose fra et AI-verktøy utviklet av Microsoft og den brasilianske organisasjonen Imazon.

«Det er avgjørende å overvåke landet vårt,» sier Siã Shanenawa, en av 21 agroforestry-agenter i reservatet. «Som urfolk er vi tryggere når vi kan oppdage om noen invaderer landet vårt, om noen hugger trær på vår jord, om noen jakter direkte på vår mark eller setter opp branner nær oss.»

Lars Ailo Bongo, professor ved UiT Norges arktiske universitet, leder Sámi AI Lab, som forsker på hvordan AI kan støtte urfolket samene. Selv om AI enda ikke er inkluderende nok, ser han likevel muligheter. «AI kan demokratisere tilgangen til analytiske verktøy som trengs for å gjennomføre datadrevet modellering i tråd med samiske synspunkter og normer,» skriver han i en e-post.

Tradisjonell kunnskap møter moderne teknologi

I Nunavut bruker inuittsamfunn tradisjonell kunnskap sammen med prediktive AI-modeller og tidsserieanalyser for å lokalisere nye fiskeplasser når klimaendringer påvirker fiskebestandene. I Tsjad kombinerer lokale pastoralister deltakende kartlegging, satellittdata og prediktive AI-verktøy for å forutsi alvorlige tørkeperioder og sikre transhumanskorridorer, noe som styrker deres klimatilpasning.

I Sør-Amerika støtter Rainforest Foundation US urfolk i å beskytte sine landområder ved å kombinere tradisjonell kunnskap med moderne teknologi – fra planting av trær langs grenser til bruk av smarttelefoner og droner. «AI er det siste verktøyet i verktøykassen vår,» sier en representant for organisasjonen. «Men det må brukes med forsiktighet og i samarbeid med urfolkene selv.»

«Urfolk har i århundrer bevart naturen uten avansert teknologi. Nå kan AI bli et viktig supplement – men bare hvis vi kontrollerer hvordan det brukes.»
— Hindou Oumarou Ibrahim, Mbororo-leder og FN-ekspert