Et animasjonsmesterverk med dype lag
«Vi er romvesener» er en film som overrasker og griper tak i tilskueren. Kohei Kadowaki leverer med sin debut en visuelt storslått animasjonsfilm som samtidig utforsker ensomhetens mørke, mobbings skadelige innvirkning og menneskets iboende brutalitet. Historien fremstår først som en enkel ungdomsfortelling om to gutter, Gyotaro og Tsubasa, som nærmer seg hverandre og deretter glir fra hverandre. Men når filmen beveger seg gjennom tidens løp, avdekkes et rikt og mangfoldig lag av skjønnhet og smerte under overflaten.
Visuelt praktverk med rotoskop-teknikk
Filmen skiller seg ut gjennom sin enestående bruk av rotoskop-animasjon, der levende opptak brukes som referanse for å skape naturlige bevegelser. Hver scene er fylt med taktile detaljer – fra ensomme rom til travle bygater – og gir inntrykk av et levende maleri i bevegelse. Fra blomsterblader som markerer tidens gang til landskapets levende teksturer, skaper animasjonen en hel verden som både fascinerer og truer med å gå i oppløsning.
En film om smerte og skjønnhet
Premieren på Cannes filmfestival i regi av Directors’ Fortnight Sidebar åpner med en subtil, men slående sekvens der ansikter ikke vises. I stedet hører vi en samtale mellom en forelder og et barn om månen, før handlingen flytter seg til en ensom taxitur gjennom byens gater. Når sjåførens ansikt til slutt skimtes, holdes det på avstand – akkurat som vi opplever verden gjennom hans øyne. En regndråpe på frontruten, formet som en tåre, varsler allerede om filmens sentrale tema: smerte.
Da vi introduseres for Gyotaro og Tsubasa, opplever vi først verden gjennom sistnevntes øyne. Tsubasa er en ensom gutt, men filmen fanger også autentiske øyeblikk av humor, som når han mislykkes med å skjule at han har spilt videospill mens moren var ute. Gjennom detaljerte karakteriseringer og en dyp forståelse av barns opplevelser, utforsker filmen den ofte overveldende undringen og sårbarheten i oppveksten.
En film som utfordrer og berører
«Vi er romvesener» er ikke bare et teknisk mesterverk, men også en film som stiller vanskelige spørsmål om menneskelig natur. Gjennom sin unike visuelle stil og følelsesmessige dybde etablerer Kadowaki seg som en spennende ny stemme i animasjonsverdenen. Filmen minner om mesterverk som «Your Name», men skiller seg ut gjennom sin mørkere tone og evne til å finne nåde i hver ramme.
«En film som både fascinerer og utfordrer, der skjønnhet og smerte går hånd i hånd.»