Dommer utelukker statsadvokat på grunn av politiske uttalelser

En dommer i Santa Clara County, California, har nylig avgjort at distriktsadvokat Jeff Rosen og hele hans kontor ikke lenger kan etterforske pro-palestinske demonstranter som okkuperte Stanford Universitys presidentkontor i 2024. Avgjørelsen ble fattet 7. mai og bygger på uttalelser Rosen gjorde under valgkampen i desember 2023 – samtidig som saken var under behandling.

Dommeren konkluderte med at Rosens uttalelser viste en så sterk forutinntatthet at han ikke lenger kunne anses som upartisk i saken. Rosen hadde blant annet uttalt sin forpliktelse til Israel og det jødiske folk, og inkludert en lenke til informasjon om påtalemyndighetens arbeid i kampanjematerialet. Dommeren fant det spesielt problematisk at Rosen hadde karakterisert protestene som antisemittiske, til tross for at ingen av de tiltalte var anklaget for hatkriminalitet.

Saken aktualiserer et sentralt dilemma for valgte påtalemyndigheter: Hvordan balansere politisk engasjement med kravet om upartiskhet i straffeforfølgning? Protesorer er ikke forventet å være like nøytrale som dommere, men de skal heller ikke ha en politisk agenda når de avgjør hvem som skal etterforskes og tiltales.

Politiske uttalelser vs. upartiskhet

Spørsmålet om hvor grensen går mellom tillatt politisk kommunikasjon og uakseptabel forutinntatthet er uklart i lovverket, og praksis varierer mellom ulike jurisdiksjoner. Likevel finnes det visse prinsipper som kan veilede valgte påtalemyndigheter:

• Tillatte uttalelser: Generelle prioriteringer, som for eksempel å bekjempe antisemittisme, anses som akseptable og til og med ønskelige. Velgere har rett til å vite hvilke verdier og prioriteringer en kandidat til statsadvokatembetet har.
• Problemområder: Spesifikke løfter om å etterforske bestemte personer eller saker kan derimot være problematiske. Slike uttalelser kan gi inntrykk av at avgjørelser allerede er fattet før all bevis er vurdert.

Dommeren i Rosens tilfelle mente at hans uttalelser gikk for langt og skadet tilliten til en rettferdig behandling av saken. Avgjørelsen reiser imidlertid spørsmålet om hvorvidt domstolene bør gripe inn oftere for å håndheve slike standarder – eller om de heller bør anvende en mer tilbakeholden tilnærming.

Sammenligning med andre amerikanske påtalemyndigheter

Saken minner om tidligere debatter rundt andre amerikanske påtalemyndigheter, som New Yorks generaladvokat Letitia James og distriktsadvokat Alvin Bragg, som begge har vært involvert i saker mot tidligere president Donald Trump. James uttalte under valgkampen at Trump var en «ulovlig president» og lovet å etterforske ham og hans familie. Bragg, på sin side, understreket sin erfaring med å etterforske Trumps familie og lovet å fortsette forgjengerens arbeid, samtidig som han forsikret om at han ville følge loven og fakta.

Til tross for slike uttalelser fikk både James og Bragg behandle saker mot Trump. Kritikere, inkludert Trump selv, har imidlertid hevdet at avgjørelsene var politisk motivert. I motsetning til Rosens tilfelle ble imidlertid ikke disse påtalemyndighetene utelukket fra å behandle sakene.

Dette illustrerer hvordan amerikanske domstoler har forskjellige tilnærminger til spørsmålet om politisk engasjement blant valgte påtalemyndigheter. Noen dommere velger å se bort fra slike uttalelser, mens andre, som i Rosens tilfelle, konkluderer med at de underminerer tilliten til rettssystemet.