USA feirer 250 år – men hvordan vil Trump påvirke minnefeiringen?

USA forbereder seg på å feire sin 250-årsdag i 2026, og allerede nå melder det seg spørsmål om hvordan minnefeiringen vil bli formet. Mange av elementene som preget jubileet i 1976 – da landet feiret 200 år – dukker opp igjen: folk drikker av minnebokser med avbildninger av Frihetsklokken, minnebiler og -fly avgår med dokumenter fra landets grunnleggelse, og både offentlige og private midler strømmer inn for å finansiere ulike prosjekter.

En avgjørende forskjell denne gangen er imidlertid president Donald Trumps rolle. Da Kongressen i 2016, under Barack Obamas ledelse, opprettet USAs 250-års kommisjon, var det ingen som forutså hvordan feiringen ville utvikle seg. Trump etablerte i 2020 1776-kommisjonen, en rådgivende gruppe som skulle fremme en forenklet og nasjonalistisk versjon av amerikansk historie. Da Joe Biden overtok som president i 2021, oppløste han kommisjonen umiddelbart. Men Trump gjenopprettet den i 2025 med et enda tydeligere mål: å gjøre nasjonens fødselsdag til en hyllest til seg selv, sine tilhengere og deres felles syn på fortiden.

Trump forsøker til og med å knytte en UFC-kamp til sin egen 80-årsdag, som faller sammen med jubileet. Historikere som Marc Stein peker imidlertid på at slike nasjonale feiringer ikke bare handler om politiske maktspill. I sin bok Bicentennial: A Revolutionary History of the 1970s viser Stein hvordan den amerikanske 200-årsfeiringen i 1976 også ble en arena for samfunnsdebatt og forandring.

Bicentennial: Mer enn en festdag

Stein beskriver hvordan ulike grupperinger brukte feiringen til å fremme egne visjoner for landets fremtid. Byplanleggere ønsket å bruke midlene til å fornye byer og turistdestinasjoner, mens aktivister fra den nye venstresiden så en mulighet til å gjenopplive de radikale idealene fra grunnleggelsestiden. Samtidig mobiliserte marginaliserte grupper for en ny gjennomgang av amerikansk historie og krav om samfunnsforandring.

Noen av disse gruppene var enige om idealene for fremtiden, men uenige om fortiden. Andre var enige om fortiden, men uenige om hvordan samfunnet burde utvikle seg videre. Stein trekker frem eksempler som Mark Segal, lederen for Gay Raiders, som lenket seg fast til en gelender ved Frihetsklokken i Independence Hall for å protestere mot manglende rettigheter. Han viser også til hvordan svarte og urfolk-aktivister krevde oppreisning for historiske overgrep.

Disse hendelsene illustrerer hvordan en nasjonal feiring kan bli mer enn en overfladisk markering. Stein argumenterer for at også i år, når mange amerikanere kanskje vender seg bort fra Trumps dominans i 250-årsfeiringen, er det viktig å delta aktivt i jubileet og skape sin egen mening med det.

Hva kan vi lære av 1976?

Den offisielle planleggingen av 200-årsjubileet i 1976, ledet av American Revolution Bicentennial Administration (ARBA), omfattet store byggeprosjekter, formelle arrangementer og offentlige opptog. Blant høydepunktene var Parade of Sails, der seilskip seilte inn i New Yorks havn, og Freedom Train, et 26-vogns tog lastet med grunnleggende dokumenter som reiste landet rundt.

Selv om disse arrangementene også ble brukt til politisk profilering, viste de samtidig hvordan en nasjonal feiring kan bli en katalysator for samfunnsengasjement og refleksjon. Historien fra 1976 minner oss om at 250-årsjubileet ikke bare trenger å handle om en president eller en politisk agenda – det kan også bli en mulighet for amerikanere til å forme sin egen fortid, nåtid og fremtid.