Fem avgjørende trender som former journalistikkens fremtid

Levende journalistikk: Når historier blir opplevelser

En av de mest minneverdige trendene som ble fremhevet under festivalen, var levende journalistikk. Flere nyhetsorganisasjoner utforsker nå hvordan de kan ta journalistikken ut av mediene og inn i levende scener, der historier blir fortalt direkte til publikum.

Spanske Diario Vivo er en pioner innen feltet. De setter journalister og vanlige mennesker på scenen for å fortelle personlige historier – uten opptak, redigering eller manus. Publikum vet ikke hvilke historier de kommer til å høre før de ankommer arrangementet. Målet er å vekke følelser, gjenopprette tillit mellom journalister og publikum, og vise journalistikkens menneskelige side.

Siden oppstarten i 2017 har Diario Vivo vokst fra 100 til 1 000 publikummere per arrangement. Over 25 000 mennesker har deltatt på deres show i ulike byer. Gründer Vanessa Rousselot understreker at formatet er designet for å skape ekte forbindelse gjennom latter og tårer.

Teater som nyhetsformidling

Tyske Correctiv, en nonprofit-redaksjon, tar en annen tilnærming: De omformer undersøkende journalistikk til teaterforestillinger med profesjonelle skuespillere. Redaktør Jean Peters forteller at Correctiv bygger et nettverk på over 50 teatre over hele Europa for å distribuere sine produksjoner.

Ifølge Correctivs utgiver, David Schraven, tilsvarer en to timers teaterforestilling 3,6 millioner sekunders TikTok-innhold – men med langt større innvirkning. Bevegelsen følger i fotsporene til Pop-Up Magazine, som startet i California i 2009 og holdt utsolgte show over hele Nord-Amerika frem til pandemien stengte dørene i 2023.

Bærekraftige nonprofit-modeller: Slik lykkes de

Flere nonprofit-nyhetsorganisasjoner delte suksessfulle strategier for å sikre sin økonomiske og redaksjonelle levedyktighet:

• ProPublica har 90 000 individuelle donorer og er ikke avhengig av én rik persons luner. De er til stede på elleve ulike plattformer og har samarbeidet med hundrevis av utgivere, fra The New York Times til NPR. Nå utvikler de et Lokalt Reportasjenettverk for å styrke lokal journalistikk.
• The 19th samlet inn 30 millioner dollar på seks måneder under oppstarten. Gründer Emily Ramshaw sendte 100 kalde meldinger ukentlig til velstående personer, med fokus på ikke-tradisjonelle nyhetsfilantroper som kvinne- og likestillingsorganisasjoner. Hun har som mål å samle inn 100–200 millioner dollar for å sikre organisasjonens langsiktige stabilitet. Ramshaw har kalt sine 75-dollars Instagram-verifisering og 1 000-dollars LinkedIn Pro-abonnement for sine viktigste investeringer i donorinnhenting.
• Center for Investigative Reporting fusjonerte med Mother Jones for å utvide sitt innhold fra dokumentarfilmer og podkaster til en bredere digital plattform. CEO Monika Bauerlein oppnådde 50 millioner videovisninger på tre måneder i 2026. Hennes råd til andre nonprofit-ledere: «Slutt å henge fast i hvordan dere pleide å gjøre ting.»
• MLK50 i Memphis har slagordet «Rettferdighet gjennom journalistikk». Deres modell fokuserer på lokal rapportering med sterk samfunnsforankring, og viser hvordan små organisasjoner kan ha stor innvirkning.

Journalistikk i en AI-tid: Hva betyr det for opplæring?

Med kunstig intelligens som overtar rutinepregede oppgaver, blir spørsmålet hvordan journalistutdanningen må tilpasse seg. Under en paneldebatt på festivalen ble det diskutert hvordan AI kan frigjøre tid til mer kreative og analytiske oppgaver.

Én av deltakerne påpekte at AI kan håndtere oppgaver som faktasjekking, transkribering og til og med utkast til artikler – men at menneskelig dømmekraft, etikk og kreativitet fortsatt er avgjørende for journalistikkens fremtid. Fokuset bør derfor være på å utvikle ferdigheter som kritisk tenkning, kildekritikk og fortellerevner.

Fem ideer som vil prege journalistikken fremover

«Journalistikken må bli mer menneskelig, bærekraftig og innovativ – til tross for en kontrakterende bransje. De fem ideene vi har sett her viser hvordan organisasjoner kan tilpasse seg en ny virkelighet uten å miste sin kjerne: å fortelle historier som betyr noe for folk.»

1. Levende journalistikk som gjenoppretter tillit

Formatet bygger bro mellom journalister og publikum gjennom direkte, følelsesladde opplevelser. Det erstatter avstand med nærhet og viser journalistikkens menneskelige ansikt.

2. Teater og performativ journalistikk

Ved å omforme undersøkende arbeid til teater, når nyhetshistorier ut til nye publikum på en måte som tradisjonelle medier ikke klarer. Det skaper engasjement og forståelse på et dypere nivå.

3. Diversifisering av inntektskilder

Nonprofit-modeller som ProPublica og The 19th viser at avhengighet av én stor donor er en risiko. Flere mindre donorer og innovative finansieringsmodeller gir større stabilitet.

4. Tilpasning av journalistutdanningen

Med AI som tar over rutineoppgaver, må utdanningsinstitusjoner fokusere på ferdigheter som AI ikke kan erstatte: kritisk analyse, etisk vurdering og kreativ fortelling.

5. Lokale løsninger for global relevans

Organisasjoner som MLK50 viser at lokal journalistikk med sterk samfunnsforankring kan ha internasjonal innvirkning. Det handler om å bygge tillit gjennom relevant, nært og engasjerende innhold.