Forsvaret gjør influensavaksine frivillig – avgjørelsen skaper debatt

Forsvarsminister Pete Hegseth kunngjorde nylig i en video på X (tidligere Twitter) at influensavaksinen ikke lenger vil være et krav for militært personell. I videoen uttalte han: «Vi griper denne muligheten til å fjerne absurde og overgrepende påbud som bare svekker vår evne til å føre krig.»

Beslutningen ble også formelt varslet gjennom et internt notat til alle aktive og reserve soldater, samt sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet. Der fastslås det at vaksinering nå er frivillig for alle berørte grupper.

Hegseth begrunnet endringen med at den tidligere obligatoriske influensavaksinen var «for vidtrekkende og irrasjonell». Han la til: «Hvis du er en amerikansk kriger som har fått i oppdrag å forsvare dette landet, og du mener influensavaksinen er til din beste interesse, er du fri til å ta den. Men vi vil ikke tvinge deg, for din kropp, din tro og dine overbevisninger er ikke forhandlingsbare.»

Historisk bakgrunn for vaksinemotstand

Den obligatoriske influensavaksinen har imidlertid en lang historie i det amerikanske forsvaret. Kravet ble innført allerede etter andre verdenskrig, med tanke på influensapandemien i 1918. På det meste ble mellom 20 og 40 prosent av USAs hær og marine rammet av influensa og lungebetennelse, noe som alvorlig svekket militærets kapasitet.

Politikk og vaksinedebatt

Avgjørelsen kommer på et tidspunkt der vaksinedebatten igjen er aktuell. Under Biden-administrasjonen ble det innført en obligatorisk covid-19-vaksine for militært personell i august 2021. Mellom 2021 og 2023 ble rundt 8 000 soldater dimittert for å ha nektet vaksinen. Etter at Biden-administrasjonen opphevet sitt eget påbud mot slutten av 2022, ble bare en liten andel av disse soldatene reinnrullert.

Samtidig har smittsomme sykdommer som meslinger og influensa fått en oppsving i USA. I fjor ble det rapportert om de høyeste meslingtilfellene på tre tiår, en utvikling eksperter knytter til fallende vaksinasjonsdekning. Eksperter advarer også om konsekvensene av Trumps endringer i barnesykdomsvaksinasjonsprogrammet.

Strategisk eller politisk motivert?

Med USA involvert i krigen i Iran, kommer Hegseths uttalelse om en relativt liten endring i innenrikspolitikken på et merkelig tidspunkt. Normalt ville man forvente at forsvarsledelsen holder fokus på krigføring og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Analytikere mener imidlertid at avgjørelsen kan være et forsøk på å mobilisere støtte blant velgere som oppfatter vaksinepåbud som et angrep på personlig frihet. Med mellomvalget i USA nært forestående, kan dette være et ledd i en bredere strategi for å mobilisere den politiske basen gjennom kulturelle kamper, heller enn å håndtere de utfordringene landet står overfor i en upopulær krig.